Miljørettet helsevern i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker

Alle virksomheter som tilbyr tatovering og hulltaking er omfattet av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 

Definisjoner

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.
Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing).

Godkjenningsplikt

Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal godkjennes av kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk, ved eierskifte eller ved større ominnredninger. Søknadsskjema finner du under "Skjemaer".

Krav til lokalene

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll.

Regelverk

Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Søknadsskjema

Søknadsskjema for godkjenning av lokaler til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet finner du under "Skjemaer".

Alle badeanlegg som er tilgjengelig for allmennheten omfattes av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette gjelder også basseng/boblebad tilknyttet hotell, treningssenter ol. Formålet med forskriften er å sikre brukerne av anleggene tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.

Meldeplikt

Badeanlegg skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk og/eller ved endringer i driften. 

Krav om å hindre spredning av legionellabakterier

Dusjanlegg kan innebære spredning av Legionella via aerosol. Forskrift om miljørettet helsevern krever at virksomheten hindrer slik spredning. Les mer under punktet "Legionella".

Opplysningsplikt

Den som eier eller driver badeanlegg skal av eget tiltak gi relevante opplysninger til tilsynsmyndighetene (Samfunnsmedisinsk enhet) om forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll".

Regelverk

Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Alle virksomheter som tilbyr behandling og pleie av hår (inkludert barbering), hud (inkludert hårfjerning og massasje) eller negler er omfattet av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 

Meldeplikt

Lokaler som skal benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet, skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk, ved eierskifte eller ved større ominnredninger. 

Dersom hud perforeres (f.eks. hulltaking i ører, microneedling etc.), må lokalene godkjennes av kommunen. Mer informasjon og søknadsskjema finner du under punktet "Tatovering og hulltaking".

Krav til lokalene

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll som eget punkt i nedtrekksmenyen. 

Regelverk

Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Campingplasser omfattes av forskrift om miljørettet helsevern, og det er et overordnet krav at virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke medfører helseskade eller helsemessig ulempe.

Meldeplikt

Campingplasser skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer. 

Krav om å hindre spredning av legionellabakterier

Dusjanlegg kan innebære spredning av Legionella via aerosol. Forskrift om miljørettet helsevern krever at virksomheten hindrer slik spredning. Les mer under punktet "Legionella".

Opplysningsplikt

Den ansvarlige for campingplassen skal av eget tiltak gi kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll". Miljørettet helsevern har utarbeidet en veileder som tar for seg krav til internkontroll på campingplasser som finnes under "Dokumenter".

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Solarievirksomheter omfattes av følgende regelverk:

• forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. (med hjemmel i smittevernloven og folkehelseloven). Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Forskriften finner du her. 
• forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Forskriften har som formål å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. 

Samtlige solarier, enten de finnes som solstudioer, eller tilknyttet for eksempel treningssentre, frisørsalonger, hoteller, kiosker eller arbeidsplasser, skal oppfylle forskriftenes krav.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fraråder bruk av solarium

For mer informasjon om solarier og UV-stråling generelt, kan du lese mer på direktoratet sin nettside. 

18-års aldersgrense

Siden 1. juli 2012 har det i Norge vært forbudt å tilby solarium til personer under 18 år.18-årsgrensen ble innført fordi soling i solarium øker risikoen for hudkreft, og risikoen er størst når man starter i ung alder og tar solarium ofte.

Fra og med 1. januar 2017 ble det et krav at alle virksomheter som tilbyr solarium må ha et tilfredsstillende system for alderskontroll, som sikrer at bare de som er over 18 år får tilgang til solariene.

Meldeplikt

Lokaler som skal benyttes til solarievirksomhet, skal meldes til kommunen (v/ Samfunnsmedisinsk enhet) før de tas i bruk, ved eierskifte eller ved større ominnredninger. 

Etter strålevernforskriften §§ 13-15 må i tillegg alle virksomheter som tilbyr solarier til kosmetisk formål til salg, utleie eller bruk, melde dette inn til Direktoratet for strålevern og atmosikkerhet. Meldeskjema er tilgjengelig på direktoratet sin nettside. Direktoratet skal også ha melding ved driftsstans, nedleggelse eller salg av virksomheten og/eller solariene til nye eiere, samt avhending av solariene.

Krav til lokalene

Lokalene skal være utformet og innredet slik at de er lette å rengjøre. Det må finnes desinfeksjonsmidler og papirhåndkle til å desinfisere solsengene før og etter bruk.

Krav til bestått kunnskapsprøve

Virksomheten skal sørge for at ansvarlig for daglig drift av solarier og alle ansatte med kundekontakt har bestått en kunnskapsprøve etter retningslinjer gitt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Bestått prøve har en gyldighet på fem år. 

Krav om internkontrollsystem

For å sikre at kravene i forskriftene ivaretas skal virksomheten etablere internkontrollsystem, som skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Les mer om internkontroll under punktet "Internkontroll".

Regelverk

Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

Linker

Veileder til solstudioinnehavere og de som tilbyr soling i solarium (PDF, 1MB)
Faktaside om bruk av solarium
Kunnskapsprøve

Meldeskjema

Meldeskjema for solarievirksomheter og Strålevernets elektroniske meldesystem (EMS) finner du under "Skjemaer".

Regelverket for bruk av avløpsslam er strengt, både med hensyn til krav til slamkvalitet og bruk. Dette sikrer at landbruket kan nyttig­gjøre seg ressursene i avløpsslam på en trygg og bærekraftig måte.

Regelverk til lagring og bruk av avløpsslam

Lagring og bruk av avløpsslam er regulert gjennom forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Reglene for bruk av avløpsslam forvaltes av kommunen (v/ Landbrukskontoret og Samfunnsmedisinsk enhet). Mattilsynet forvalter forskriftens bestemmelser om tilvirkning. 

Melding om bruk av avløpsslam

Ved bruk av avløpsslam skal det iht. § 25 sendes melding til kommunen (v/ Landbrukskontoret) senest 2 uker før første levering, med vurdering av forhold som kan ha innvirkning på forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. 

Slamkvalitet

Slam som skal brukes skal være behandlet, slik at det ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.

For å unngå at sykdomsfremkallende organismer spres, kreves det at slammet skal ha gjennomgått en hygienisering. Det innebærer at slammet utsettes for høy temperatur (og ved enkelte metoder også høy pH) over en viss tid slik at bakterier, parasittegg og virus uskadeliggjøres.

Begrensninger på bruk:

• Slam er ikke tillatt på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, på eng eller i gartnerier.
• Der slam er spredt kan det ikke dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt før det har gått 3 år siden siste spredningsdato.
• Etter spredning skal slammet nedmoldes straks og senest innen 18 timer. Ved tett bebyggelse stilles det strengere krav til nedmolding.
• Slam må ikke spres på snødekket eller frossen mark og uansett ikke mellom 1. november og 15. februar.
• Slam kan ikke brukes på jord der tungmetallkonsentrasjonene er over gitte grenseverdi­er (forskriftens § 26). Dette er for å unngå at slam brukes der det er høye konsentrasjoner av tungmetaller i jorda, uansett om forekomstene er naturlige eller er tilført fra menneskeskapte kilder.
• Bruker av slam plikter å legge fram de opplysningene som er nødvendig for at tilsynsmyndighetene skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter forskriften.
• I henhold til gjødselvareforskriften kan det maksimalt spres 2 tonn slamtørrstoff per dekar per 10 år når avløpsslam benyttes i jordbruket.
• Lokal lagring av slam skal ikke forårsake unødig luktulempe for beboere i området.
• Avstanden til nærmeste bebyggelse bør være minst 200 meter for stabilisert slam.
• Avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.
• Slam med mer enn 25 % tørrstoff kan lagres direkte på bakken, men skjermes mot overflatevann.
• Bruker av slam skal føre internkontroll. Dette medfører bl.a. at spredning av slam må tas med i gjødselplanleggingen.
• Spredning av slam bør ikke foregå nærmere enn 15 meter fra bekk/vassdrag uten drikkevannsinteresser.
• Når det gjelder overflatebrønner eller bekk/vassdrag med drikkevannsinteresser anbefales det en minsteavstand på 100 m fra spredeareal. Større avstand ved økende fare for overflateavrenning.
• Borebrønner vil være mindre utsatt for forurensning slik at denne avstanden kan reduseres, avhengig av topografi, berggrunn og borehullets beliggenhet i forhold til spredeareal.

Regelverk

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav
Mattilsynet forvalter forskriftens bestemmelser om tilvirkning. 

Meldeskjema

Meldeskjema finner du under "Skjemaer".

Hensikten med internkontroll er å sikre og dokumentere virksomhetens aktiviteter og etterlevelse av regelverk, samt å oppdage problemer, feil og mangler – og unngå gjentakelse. Innenfor miljørettet helsevernområdet er det flere forskrifter som stiller krav til internkontroll. Du finner link til de aktuelle forskriftene nedenfor.

Ansvar

Virksomhetens eier/driver er ansvarlig for å etablere et internkontrollsystem og sørge for at regelverket til en hver tid etterleves. Innføring og utøvelse av internkontroll bør skje i samarbeid med arbeidstakerne/ansatte.

Veileder

Vi har utarbeidet en enkel veileder til hvordan du kan gå fram for å lage et internkontrollsystem. Veilederen «Den lille IK-hjelperen» finner du under "Dokumenter". 

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
Forskrift om vannforsyning og drikkevann
Lov om vern mot tobakkskader (tobakksskadeloven)
Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)
Forskrift om skadedyrbekjempelse
Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

Kravene til drikkevann står i drikkevannsforskriften. Formålet med forskriften er å «beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.»

Vannforsyningssystem skal registreres hos Mattilsynet

Hvis du eier et vannforsyningssystem som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter skal dette registreres på skjema fastsatt av Mattilsynet. Skjema finner du til venstre. Mattilsynet er tilsynsmyndighet på slike vannforsyningssystem.

Privat drikkevann (enkeltvannforsyning)

Vannforsyningssystem som leverer drikkevann til kun én bolig eller fritidsbolig kalles enkeltvannforsyning. Eier av enkeltvannforsyning er selv ansvarlig for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Vannprøver

Eier av vannforsyningssystem som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter må ta prøver for å dokumentere kvaliteten på drikkevannet. Krav til prøvetaking finner du i drikkevannsforskriften §§ 19, 20 og 21.

Eier av enkeltvannforsyning anbefales å ta prøver for å sikre at vannet holder tilfredsstillende kvalitet. Det er også lurt å ta jevnlige prøver for å dokumentere ev. endringer over tid.

Ta kontakt med et analyselaboratorium for å få svar på hvilke analyser som bør tas av vannet ditt. Synlab på Hamar og Mjøslab på Gjøvik er lokale laboratorier det er mulig å kontakte. Laboratoriene har sterile prøveflasker og gir veiledning i hvordan prøvene skal tas. Grenseverdier for vannkvalitet står i drikkevannsforskriftens vedlegg 1.

Regelverk

Drikkevannsforskriften
Veiledning til drikkevannsforskriften
Gode råd om hvordan du som eier av egen vannforsyning kan sikre vannkilden din (PDF, 486KB).

Linker

Mattilsynet 
SGS Analytics Norway
Mjøslab på Gjøvik

Med dyrehold menes i denne sammenheng privat hold av hunder, katter, kaniner, fjærkre, hester, kyr, sauer, griser, geiter og lignende som har opphold på eiendommen eller i umiddelbar nærhet til eiendommen.

Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til at en virksomhet eller eiendom skal drives slik at det ikke oppstår fare for helseskade eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er eieren av dyreholdet som er ansvarlig for at kravene i forskriften overholdes.

Dersom det er mistanke om dårlig dyrehelse eller dyrevelferd, skal dette meldes til Mattilsynet. Drift av dyrepensjonat krever spesiell tillatelse fra Mattilsynet.

Forhold du må være oppmerksom på ved privat dyrehold:

• Alle dyreeiere er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører fare for helseskade eller helsemessige ulemper (f.eks. sjenerende lukt, støy eller forurensning) for omgivelsene, utover det som anses som naturlig/allment akseptert.
• Det er viktig at antall dyr ikke overstiger det som er forsvarlig og det som eier kan mestre på en rimelig måte.
• Dersom du mater en villkatt tar du automatisk på deg ansvaret for katten.
• Alt avfall som matrester, avføring, strø, kattesand og lignende skal håndteres slik at hygieniske ulemper ikke oppstår.
• Dyreholdet må være slik at det ikke tiltrekker skadedyr som rotter, mus o.l. Les mer om skadedyr under punktet "skadedyr".

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern

Linker

Mattilsynet

Mange av oss er mye innendørs. Derfor er innemiljøet og inneluften viktig. Kvaliteten på uteluften betyr noe for inneklimaet, men i de fleste tilfeller er det forurensninger som skapes innendørs som bestemmer kvaliteten på inneluften. Dette kan f.eks. være kjemikalier, støv, innendørs aktiviteter, temperatur, fuktighet, renhold og ventilasjon.

Inneklima og helse

Dårlig inneklima er et problem som kan ramme alle mennesker, men alle behøver ikke å bli syke i et hus med innemiljøproblemer. Symptomene vil variere. Du kan lese mer om inneklima og helseplager på FHI sine nettsider.

Hvordan kan et dårlig inneklima avdekkes?

Det er en vanlig oppfatning at inneklimamålinger er nyttige for å klarlegge mulig helserisiko og som grunnlag for å kunne bedre forholdene. Det er imidlertid svært vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i inneluften og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det derfor viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til. Det er viktig å huske at flere risikoforhold lettere kan avdekkes ved befaring enn ved målinger. Tegn på dårlig inneklima kan være: Røyklukt, vond lukt, mugglukt, synlig mugg, tørr luft, fuktig luft, råteskader, støv, dårlig ventilasjon, høy temperatur og lav temperatur.

Enkelte inneklimafaktorer kan måles ved hjelp av tilpasset måleutstyr. Takstmenn og andre bygningskyndige kan hjelpe til med dette. Enkelte laboratorier tilbyr måling av muggsopp.

Hva kan du gjøre for å få et bedre inneklima?

• Godt renhold er viktig.
• Bruk sentralstøvsuger eller støvsuger med HEPA-filter.
• God ventilasjon (balansert ventilasjon eller tilstrekkelig med lufteluker).
• Ikke røyk inne.
• Det er viktig at dusjrom og kjøkken har avtrekksvifte.
• Dyrehold krever ofte hyppigere renhold/støvsuging.
• Hold temperaturer i boligen stabil.
• Bruk allergivennlige planter innendørs.

Linker til mer informasjon om inneklima

Folkehelseinstituttets temaside om inneklima i skoler og barnehager
Planter i barnemiljøer (Helsedirektoratet) 

Den eneste måten å finne ut om din bolig har et radonproblem, er å måle. 

Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen har tidligere fremforhandlet en interkommunal rammeavtale for måling av radon for innbyggerne i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Avtalen ble inngått med Eurofins radonlab. og gjelder frem til 30.11.2022. Det vil ikke bli inngått noen ny avtale etter denne datoen.  
 
Måling kan du gjennomføre selv ved å bestille sporfilm fra ulike firma som leverer dette. Oversikt over firma finner du på Norsk radonforening sin hjemmeside. Det anbefales å kontakte flere firma for å sammenligne pris og innholdet i tjenesten.

Før bestillingen, må du bestemme hvor mange radonmålere (sporfilmer) du trenger. Det bør måles i minst to oppholdsrom i boligen, for eksempel stue og soverom. Har boligen flere etasjer, måler du minst i ett oppholdsrom i hver etasje. Har du leiligheter/rom fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger du vanligvis ikke å måle radon her. Måletiden er 60 dager.

Med skadedyr forstås insekter, fugler, pattedyr og andre levende organismer som kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker. Skadedyr kan også føre til materielle skader og utløse bekjempelsestiltak. Sykdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus, sopp etc.) regnes ikke som skadedyr.

Helserisiko

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via bitt, forurensning av matvarer, drikkevann eller via forurenset badevann. Skadedyr kan også gi helseplager i form av allergiske reaksjoner. I tillegg kan skadedyr på forskjellige måter forårsake materielle skader og støy.

Skadedyrbekjempelse

Det er eier eller bruker av bygning, innretning eller annet som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, eventuelt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr i henhold til forskrift om skadedyrbekjempelse. Det må brukes bekjempelsesmidler og metoder som gir minst mulig skadevirkninger for miljø og helse, men som gir ønsket resultat. Kjemiske midler som benyttes, skal være godkjent til formålet. Enkle midler for bekjempelse kan kjøpes på dagligvare eller jernvare (muse-/rottegift, maurmiddel etc.). Ved større skadedyrproblemer, bør et godkjent skadedyrfirma kontaktes.

Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr hvis forekomsten av skadedyr tilsier dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre tiltak på den ansvarliges regning.

Regelverk

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Linker

Skadedyr
FHI: Om skadedyrbekjempelse