BAKGRUNN

Etter 40 år i et tradisjonelt firkantet skolebygg med lange ganger og like store klasserom til alle elever, flyttet Ajer ungdomsskole endelig i 2005 inn i det som i dag fremstår som en helt ny skole med lyse, moderne og fleksible læringsarealer. Hvert trinn har nå en egen fløy som er delt inn i to baser med arbeidsrom, undervisningsrom og to grupperom.

Skolens ansatte hadde stor innflytelse i byggeprosessen. Gjennom godt forarbeid og en grundig prosess, fikk vi den skolen vi ønsket oss: En ny skole som legger til rette for tilpasset undervisning i fleksible læringsgrupper. Gjennom idédugnader med elever, lærere, foreldre og skoleledelse kom det fram hva som var viktig å bevare ved ”gamle ” Ajer, og hva som burde prioriteres i den nye praksisen. Etter innflyttingen skulle nå tankene settes ut i praksis. Hvordan utnytte mulighetene som lå i det nye bygget gjennom organisering av lærere og elever? Samtidig kom Kunnskapsløftet som skulle implementeres høsten 06. Dette ga oss store utfordringer, men på samme tid også store muligheter til å etablere det vi kalte NY PRAKSIS I NY SKOLE. Arbeidet i denne fasen var på en måte forløperen til det som ble Ajers fokusområder i skoleutviklingsprogrammet - Fra ord til handling.

HVA ER ET TEAM?

I alle organisasjoner finnes det forskjellige typer grupperinger. Ikke alle grupper i organisasjonen er team, men alle team er grupper. I vid forstand er ledergrupper, prosjektgrupper, mindre avdelinger og faste møter alle eksempler på arbeidsgrupper i en organisasjon. Forskjellen mellom disse arbeidsgruppeformene og team er at de andre arbeidsgruppene har en ansvarlig leder (henholdsvis sjef, prosjektleder, avdelingsleder eller møteleder) som vanligvis rapporterer individuelt og på vegne av gruppen. I et team derimot rapporterer man samlet som en kollektivt ansvarlig gruppe. Denne forskjellen er meget viktig og har store konsekvenser, for det betyr at i et team er alle mer avhengige av hverandre for å   oppnå et godt resultat enn i andre arbeidsgrupper. Du må ikke bare jobbe for deg selv, du må også ”gjøre de andre gode” for å nå målet, som da hele teamet blir vurdert på.

Opprinnelig var teamene på Ajer organisert med 10-14 lærere fra fire klasser. Trinnleder ledet teamet og deltok i skolens plangruppe. Det ga en organisatorisk tilhørighet for lærerne, arbeidsoppgavene var mer praktiske enn pedagogiske. Det dreide seg om planlegging av  felles prosjekter, generelle drøftinger om elever og problemer, samarbeid om innleveringer og tentamen, fordeling av lærebøker..…..

Ulempene var først og fremst at lærerne hadde ulik tilknytning til elevene, noen var klassestyrere og andre faglærere.  Ingen av lærerne hadde alle elevene. Noen trinnledere hadde sin styrke og interesse på det praktiske, andre var mer utviklingsorienterte. Det var opplagt at det var en fordel å dele disse interessene.  Nå er ansvaret for utviklingsarbeidet lagt til ledelsen som samarbeider med teamlederne.

Da vi skulle starte arbeidet med LP-modellen (modell for læringsmiljø og pedagogisk analyse)  fikk vi gjennomslag for å bruke teamene, supplert med spes.ped.lærere og assistenter, som arbeidsgruppe.  Vi mente det økte nytteverdien og dermed motivasjonen til å jobbe med modellen, at vi tok utgangspunkt i problemstillinger alle kjente til.

Etter hvert delte vi disse trinnteamene inn i to team, som sammen fikk ansvaret for to klasser. Erfaringen med mindre team var god, og skolen ønsket å videreutvikle denne organiseringen. Teamorganisering av lærere rundt en fast elevgruppe var også utgangspunktet for hvordan vi ønsket å dele inn den rehabiliterte skolen. Vi fikk baser med tilhørende arbeidsrom, undervisningsrom og to grupperom. I dette læringsarealet skulle fire lærere jobbe sammen for å gi hver enkelt elev størst mulig læringsutbytte – Teamarbeid.

Kompetansemiljø

Gjennom skolelederopplæring i kommunen kom vi i kontakt med dr. oecon. Kjell B. Hjertø, som er en kapasitet innenfor teamteori og teamarbeid i praksis. Da mulighetene til å delta i Fra ord til handling åpnet seg, ønsket vi å ha med Hjertø som ett av kompetansemiljøene i prosjektet. Han har gjennom opplæring, veiledning og samtale lært oss mye om hvordan man skal arbeide for å kunne lykkes med teamorganisering i skolen.

LP-modellen (modell for læringsmiljø og pedagogisk analyse) er en viktig del av prosjektet  vårt. Kompetansemiljøet Lars Arild Myhr er faglig ansvarlig. Arbeidsgruppene har møte annenhver uke og får veiledning av PPT hver fjerde uke. LP-modellen er en analysemodell som anvendes av lærere for å finne fram til hensiktsmessige, pedagogiske tiltak på de utfordringene som finnes i skolehverdagen. LP-modellen er anbefalt av utdanningsdirektoratet, og det er Lillegården kompetansesenter som har ansvaret for den nasjonale implementeringen. Teamene bruker modellen jevnlig og arbeider systematisk med å formulere gode problemstillinger, analysere situasjoner, diskutere opprettholdende faktorer og etter hvert sette i gang tiltak for å etablere gode læringsmiljøer.  

LEDELSE AV EN TEAMORGANISERT SKOLE

Sammensetning av gode team

Organiseringen har utvilsomt gitt et løft i organisasjonen, teamene jobber sammen, føler gjensidig avhengighet, føler felles ansvar for måloppnåelse og leveranse.   Utfordringen for skoleledelsen er å sette sammen gode team. 

Teamets lærere skal til sammen ha undervisningsansvaret i de fleste fag for 60 elever. Sammensetningen gjøres på bakgrunn av

a) fagkrets: hver lærer underviser i normalt to-tre fag.  Det forutsettes formell kompetanse i disse fagene.

b) typer lærere – tro på at disse fire lærerne kan samarbeide

Det er ønskelig at det skjer noen rokkeringer slik at teamene ikke ”gror fast”.

Vi ser behovet for å skape en organisasjon der lærere med ulik fagkrets, ulike egenskaper og ulik kompetanse samarbeider og utfyller hverandre. Vi tror denne tenkningen rundt organisering, legger et godt grunnlag for å skape gode relasjoner mellom lærere på teamet, og mellom lærere og elever.

Mandat

Teamene forholder seg til sitt teammandat. Teammandatet er arbeidsdokumentet som forteller om skolens felles mål og om teamenes egne mål og oppgaver. Teamene utarbeider selv sine mål. Det innebærer en prioritering av noen områder og samtidig aksept for å nedprioritere andre. Teamet rapporter som en kollektivt ansvarlig gruppe. Teammandatet gjelder for ett skoleår og godkjennes og underskrives av teamleder og teameier (rektor). Teamenes leveranse vurderes av teameier hvert år.

Konflikthåndtering

Hjertø har lært oss at det å jobbe i team også kan bety at man ikke nødvendigvis jobber effektivt og godt. Utrykket ”team” i seg selv er ikke et utrykk for en gruppe som jobber bra. Det kreves strukturert og målrettet arbeid av skoleledelse og medarbeidere i fellesskap om man skal lykkes med team. Konflikter og motsetninger er helt nødvendig i gruppeprosesser og ikke alltid negative. Det ligger ofte et utviklingspotensial i konflikter som oppstår innad i team. Erfaring viser at teamorganisering gjør at konflikter kommer raskere opp til overflaten enn tidligere. Vi ser at teamene i større grad løser interne konflikter, noe som igjen er med på å styrke teamet. Konfliktene ufarliggjøres og ses på som noe som naturlig hører  inn i et team.

Noen konflikter er av den typen som kan øke både opplevd læring og opplevd trivsel i teamet. Andre konflikter krever tiltak. Disse konflikter søkes løst på teamnivå og ikke på individnivå. Ledelse utøves i mye større grad mot det enkelte team enn mot den enkelte  

medarbeider. Teamene lærer og utvikler seg gjennom teamets egenevaluering (teamundersøkelse) og jevnlig dialog med teameier (skoleledelsen).

Teamleveranse

Teamarbeid i skolen dreier seg om felles ansvar og oppgavefordeling og om teammedlemmenes trivsel, læring og leveranse – en leveranse som altså er økt læring for elevene.

Teamenes resultater vurderes ut i fra grad av måloppnåelse  (jfr. teammandatet), gjennom teamundersøkelse og andre kilder som elevundersøkelsen og  foreldreundersøkelsen.  Elevenes karakterer benyttes i evalueringen. I teamundersøkelsen er det teamet som er gjenstand for vurdering og evaluering. Resultatene av undersøkelsen blir gjennomgått sammen med teameier (rektor).  Teamet får samtidig teameiers vurdering av om teamet har nådd oppsatte mål. Det er jevnlig kontakt mellom team og teameier hvor teammandatet gjennomgås og målene vurderes.

Neste skoleår planlegger vi å fordele oppfølgingsansvaret på flere i ledelsen. Selv om teamene skal være selvstyrte, er det viktig at skolen framstår som én enhet med felles målsettinger. 

Teamkontrakt

Samarbeidet innad i teamet reguleres av en teamkontrakt.  Vi bruker en mal med felles retningslinjer på skolenivå. Dette er en intern avtale som teamets medlemmer samtykker i, og som forteller hvordan teamet skal samarbeide for å nå målene. Det bør også være med bestemmelser om hvordan vanskelige saker skal behandles. Det kan være at en i teamet ikke følger opp avtalte oppgaver eller at to av teamets medlemmer har en konflikt som ikke løser seg av seg selv. Med avtalte kjøreregler på slike saker, vil teamet stå bedre rustet til å løse dem selv, før det eventuelt utarter seg til en dypere konflikt. 

Tettere oppfølging fra skoleledelsen

Teamene følges tett opp av teameier og resten av skolens ledelse. Teamene har teammøter annenhver uke med saksliste og referat.  Teameier veileder teamene og er i dialog om utfordringer og grunnleggende avgjørelser. I evaluering av teamets arbeid er det teamets resultater og teamets egenopplevde læring og trivsel som står i fokus. Dette fokuset på team gjør at flere må ta ansvar for andre enn seg selv og sørge for at andre lærer og har det bra. Samtidig er alle i teamet gjensidig ansvarlig for at teamet når oppsatte mål. Alle må bidra fordi alle på teamet er gjensidig ansvarlig.

En lærende organisasjon

Vi har fått en lærende organisasjon hvor teamene har handlingsrom, fleksibilitet og frihet. Organisasjonen utvikles ved at vi legger til rette for erfaringsdeling. Det settes av fast tid på fellestiden (der hele personalet er tilstede).  Et team har ansvaret for å formidle noen erfaringer. Representanter fra de andre teamene får anledning til å stille spørsmål under presentasjonen, og dermed er den pedagogiske diskusjonen i gang. Dette er kompetanseutvikling som virkelig setter spor, og som sprer seg raskt til andre team. Det er   kollegaers suksesshistorier som er utgangspunkt for diskusjonene, og som bidrar til at innspillene kommer av nysgjerrighet og ønske om å lære av hverandre. Å sende enkeltlærere på kurs er ikke førsteprioritet hos oss lenger. Teamene lærer av hverandre. Dette gir økt kompetanse for teamene og skolen som helhet.. og  økt læring til beste for den enkelte elev.

Teamtenkningen er med på å endre skolekulturen på Ajer. Det skapes et miljø blant skolens ansatte som handler om å lære av hverandre. Vi lærer hva det betyr å jobbe i team. Vi tror at dette er en kultur som vil smitte over på elevene, og at denne delings- og læringskulturen også vil hjelpe elevene til et optimalt læringsutbytte. Utfordringen for våre team i årene som kommer, vil bli å utnytte denne delingskulturen i elevenes arbeid mot målene i Kunnskapsløftet 

Ajer – et godt sted å lære … av hverandre.

Konklusjon 

Vi mener at vi har lykkes med Fra ord til handling – prosjektet. Vi har greid å etablere et eierforhold til prosjektet blant alle ansatte på skolen gjennom prosjektperioden. Tid, informasjon og eierforhold er kritiske faktorer. Ledelsen må sette av nok tid i oppstarten slik at hele personalet  involvert i prosjektet. Det vil bidra til å skape det nødvendige eierforhold og engasjement for prosjektet blant alle på skolen. Regelmessige møter mellom kompetansemiljøet og skolen er viktig for å lære hverandre å kjenne. For å få lærerne med  på laget, må de se nytten av arbeidet  i forholdet til tidsbruken. Dette er ikke gjort i en håndvending.  Implementering tar tid! 

Avgjørende suksessfaktorer for oss har vært kompetansemiljøenes faglige dyktighet og  formidlingsevne, en strukturert prosjektledelse og et personale som er engasjert, motivert og endringsvillig.

Utvikling er endring av atferd. Endring er at du gjør noe annet enn i fjor, fordi du har satt deg et nytt mål. Som skole ønsker vi stadig å bli bedre, det betyr at vi må sette oss nye, høye mål hvert år. Sammen må vi bli enige om hvordan vi skal nå dem.

ØKT LÆRING GJENNOM TEAMORGANISERING? 

Ja, vi mener vi at teamorganiseringen gir økt læring……Så får tiden vise om vi kan dokumentere det. 

Ajer ungdomsskole, april 2009

Sølvi Aas Hallem

Prosjektleder prosjekt 07/867