Tilbake til hovedmeny for private vann- og avløpsanlegg

Sikring og vedlikehold - Prøvetaking - RengjøringHvor kan man få hjelp?
Dårlig vann til tross for god sikring  - Kort om ulike vannkilder 

For deg som eier en privat vannkilde til egen husholdning, stilles det krav om at drikkevannet skal være hygienisk betryggende og tilstrekkelig, jf. plan- og bygningsloven og drikkevannsforskriften. For øvrig stilles ingen krav til etablering, drift eller vedlikehold.

Det oppfordres likevel til å ta en kikk på drikkevannsforskriften med vedlegg, og la denne være veiledende for din vannkilde. Informasjonen på kommunens nettside er også veiledende. Det er huseier selv som har ansvar for sitt drikkevann, og som bestemmer hvordan vannkilden skal etableres og følges opp. For større vannverk (mer enn 50 personer eller 20 husstander/hytter)og næringsvirksomhet gjelder drikkevannsforskriften.

SIKRING OG VEDLIKEHOLD

Private brønneiere kan i stor grad påvirke egen vannkvalitet. Noe av det viktigste du kan gjøre er å sørge for god sikring av vannkilden din. Dersom det ikke er gjort sikringstiltak ved etableringen, kan man også gjøre en del forholdsvis enkle tiltak i etterkant.

Viktige sikringspunkter for å unngå at overflatevann og mus eller annet utøy kommer inn i kum/borehull: 

  • Etablere hellende terreng vekk fra vannkilden
  • Etablere avskjæringsgrøft
  • Heving av kum med en ekstra ring
  • Tett lokk
  • Tette skjøter og vegger i kum/rør
  • Tette rørgjennomføringer
  • Tette toppen på borehullet

Jevnlig tilsyn

  • Sjekker at eventuell inngjerding rundt brønn er hel
  • Hindrer gjengroing på og rundt brønnen
  • Ser etter at det ikke ligger dyr eller gjenstander nede i brønnen
  • Fjerner planterester og dyr fra siler
  • Rengjør eller bytter filter om nødvendig
  • Tar jevnlige vannprøver

NB! Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer.De enkelte sikringspunktene kan variere, avhengig av plassering og utforming.

Sikring ved etablering:
Ved etablering av en borebrønn i fjell, bør det være et godt lag med løsmasser over fjellet. Mer enn 2,5- 3 meter sammenhengende løsmasser over fjell kan gi en god beskyttelse av grunnvannet. Finere løsmasser, som leire og silt vil gi en ekstra god beskyttelse mot forurensninger fra overflaten.

Brønner bør ikke plasseres i flomutsatte områder. Kontroller også at brønntopp/ kum står godt over bakkenivå, ca 40 cm, slik at det ikke er fare for at urent overflatevann kan renne rett ned i brønnen. Det bør også være drenering og fall bort fra brønnen, slik at det ikke kan samle seg vann rundt brønntopp/ kum.

For borebrønner i fjell bør det være tette fôringsrør de øverste meterne, der det vanligvis er mest sprekkdannelse i berggrunnen.

Borebrønner må ha tett lokk over brønntoppen og kan også gjerne sikres med kumring med tett lokk. Gravde brønner bør sikres med tett kum med tett lokk, slik at ikke smådyr, rusk og rask kan komme ned i brønnen og medføre forurensning. Eventuelle lufterør bør ha svanehals, og sikres med finmasket netting.

Brønner kan også sikres ved å bygge et lite brønnhus rundt vannkilden, men husk også da å sikre mot for eksempel mus og fugler. Inngjerding av brønnområdet kan også være fornuftig, spesielt i områder med mye beitedyr.

Ved etablering av drikkevannskilde, vil det være fornuftig å plassere den i god avstand fra potensielle forurensningskilder. Generelt anbefales det at avstand fra brønn til slike aktiviteter bør være minimum 100 meter, men det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Her er et eksempel på en godt sikret utgravd brønn:
Tegning godt sikret drikkevannskilde

PRØVETAKING

Hvor ofte og når bør man ta vannprøver?
Det finnes ingen bestemte regler for dette. Teksten som følger er derfor kun veiledende. Det er du som eier som selv må bestemme kva som er riktig for deg.

Ved nyetablering av drikkevannskilder anbefales det å ta vannprøver i alle fire årstidene den første tiden, minimum ved første driftsår. Hvis kvaliteten er bra, kan prøvehyppigheten reduseres til 2 ganger i året, så lenge drikkevannskilden er i bruk. Dette bør gjøres om våren når snøen har smeltet og om høsten før frosten kommer.

En vannprøve er kun et øyeblikksbilde. En vannkilde kan fort bli påvirket av ytre forhold, som for eksempel en utett skjøt ved inn eller uttak, regnvann, kunstgjødsel, plantevernmidler, dyreekskrementer eller avløp.

En drikkevannskilde kan for eksempel bli tilført overflate – eller grunnvann i store nedbørsperioder, og på denne måten bli infisert med bakterier, virus eller parasitter fra et avløpsanlegg som ligger i området. Et annet eksempel er hvis det i forbindelse med lokk eller rørgjennomføring oppstår en utetthet. Her kan for eksempel ei mus finne vei inn i kummen og i verste fall spre sykdom. Hodet til ei mus er mindre enn ei klinkekule, og da skal det ikke store sprekken til for at den kommer seg gjennom. Det er derfor viktig med ettersyn og at det tas jevnlige prøver så lenge brønnen er i drift.

Du trenger ikke se, lukte eller smake at vannet er forurenset. Du trenger heller ikke bli syk av å drikke vannet selv, men du kan derimot bli bærer av en sykdomsfremkallende organisme og på denne måten smitte andre. Du som over en lenger tid drikker vann fra en forurenset vannkilde, kan opparbeide deg en slags immunitet ovenfor smittestoffet, men dersom du får gjester, vil disse kunne bli syke av å drikke vannet.

Ved å ta jevnlige prøver, kan du bli tryggere på at vannet ditt holder god nok kvalitet.

Hvordan man tar vannprøver?
Prøve tas normalt fra kran inne i huset. Dersom du har et behandlingsanlegg må prøven tas direkte fra vannkilden. Ta kontakt med et laboratorium for å få en flaske som er egnet for prøvetaking av vann og for utfyllende veiledning. Eksempel:

  • Benytt alltid prøveflaske fra godkjent laboratorium. Egne flasker som kokes anbefales ikke.
  • Skru av evt. filter på kranen
  • Brenn av tuppen på kranen. Bruk lighter eller gassbrenner
  • Skru på kaldt vann og la det renne i minst ett minutt
  • Skru korken av flaska. Vær nøye med at hendene ikke kommer i kontakt med innside av kork/flaske
  • Fyll flaska med kaldt vann og skru på korken
  • Flasken leveres snarest mulig til akkreditert laboratorium

Hva man analyserer?
Hva man analyserer på, vil variere med om det dreier seg om jevnlig tilsyn, mistanke om forurensning og hva slags berggrunn/løsmasser vannkilden er etablert i.

Det anbefales at alle vannprøver analyseres på de mest vanlige, sykdomsfremkallende mikroorganismer. For øvrig er det er lurt å spørre laboratoriet om råd. Det er også lurt å be laboratoriet om en vurdering av resultatene.

Hvor man sender vannprøvene?
For å hjelpe deg, har vi laget en oversikt over noen lokale firmaer rundt Mjøsa som kan analysere vannprøven din. Det finnes flere slike firmaer rundt om, dersom du ønsker å undersøke nærmere. Vi anbefaler et søk i telefonkatalogen (gule sider) eller på internett.

LabNett AS på Hamar: tlf. 40 00 70 01
http://www.labnett.com

Mjøslab på Gjøvik: tlf: 61 13 62 20
http://www.mjoslab.no/

Labpartner på Elverum tlf: 62 43 52 50
http://www.labpartner.no

RENGJØRING 

Hvor ofte og hvordan bør man rengjøre brønner og sisterner?
Regelmessig tømming og rengjøring av brønner og sisterner er nødvendig for vann av god kvalitet. Mikrobiologisk vekst under lagring vil sammen med bunnfelling av slam, legge seg som et slimaktig belegg (biofilm) på innsiden av sisterneoverflaten. Rengjøring bør utføres en gang pr. år. Mattilsynet har liste over godkjente kjemiske produkter til behandling av drikkevann.

Brønner:
Brønner rengjøres ved behov. Dersom brønnen har vært utsatt for forurensning, skal den alltid rengjøres! Ved rengjøring, må brønnen tømmes helt for vann ved hjelp av pumpe eller slanger med hevertsystem. Brønnen kan enten skures ren med skurekost, eller ved hjelp av høytrykksspyler. Er det et lag med sand i bunnen, bør dette fjernes og byttes ut med nytt.  Vær forsiktig med bruk av kjemikalier i brønnen, da det kan ødelegge kvaliteten på vannet.

Sisterner:
Tanker og sisterner bør rengjøres 1 gang i året. En stiv kost, vann og utblandet oppvaskmiddel kan benyttes, eller man kan bruke klorholdig vann. Skyll med rikelige mengder rent vann til slutt.

HVOR KAN MAN FÅ HJELP?

Private brønner er i stor grad overlatt til eier selv. Klare svar og tilgjengelig informasjon kan derfor oppleves som vanskelig å få tak i. Vi har noen tips til steder å henvende seg:

Byggforsk
Mattilsynet
NGU 
Vannkunnskap.no
Vannportalen
Vannforsyningen ABC (kapittel C og G)

DÅRLIG VANN TIL TROSS FOR GOD SIKRING

Har du sikret brønnen etter beste evne, men fortsatt ikke lykkes i å få godt nok drikkevann? 
Under følger noen eksempler på punkter som kan være kilde til forurensning av drikkevann fra brønn, men som kanskje ikke er noe vi går rundt og tenker på. Kanskje noen av disse faktorene kan være kilden til dårlig drikkevann hos deg?

• Avløpsanlegg
• Utedo
• Jordbruk/ beitedyr/ skogbruk
• Lagring av olje/ kjemikalier
• Industri/ fyllinger/ deponier
• Bebyggelse
• Ville dyr/ fugler
• Veitrafikk/ veisalting

KORT OM ULIKE VANNKILDER 

Lenke til Folkehelseinstituttets sider om vannkilder

Offentlig vann: 
Sikrer tilstrekkelig drikkevann av god kvalitet. Alle steder hvor det er mulighet for slik tilknytning, anbefales dette. Kommunen har anledning til å pålegge tilknytning til offentlig vann.

Her kan du lese mer om offentlig drikkevann:
Hias
Hamar kommune
Stange kommune 

Grunnvann:
Grunnvann dannes ved at regn- og smeltevann synker ned i grunnen ved hjelp av tyngdekraften. Alle typer løsmasser, for eksempel leire/silt, sand, grus eller morene er porøse og har ulik evne til å transportere vann. I de øvre jordlagene mellom grunnvannsspeilet og overflaten, finner man den umetta sonen (markvannssonen). Her er hulrommene delvis fylt med luft og vann. Lenger nede er alle porer, sprekker og hulrom fylt med vann. Dette er  grunnvannet (metta sone).

Dybden til grunnvannet vil variere fra sted til sted, avhengig av blant annet grunnforhold, nedbør, terrengforhold og beliggenhet i forhold til overflatevann (innsjø,elv).

Jord, sand og grus kan inneholde mye grunnvann. Det kan også enkelte bergarter som f. eks. kalkstein og sandstein. Bergarter som gabbro, amfibolitt og skifer er vanligvis relativt tette og inneholder som regel lite grunnvann. I Hamar er det mest kalkstein/dolomitt, sandstein og skifer. I Stange er det hovedsakelig gneis og granitt, men også kvartsdioritt, gabbro, skifer, sandstein og kalkstein.

Sammenliknet med overflatevann, har grunnvann vanligvis stabil kvalitet og er langt bedre beskyttet mot forurensning. Men grunnvann behøver ikke nødvendigvis være rent selv om det pumpes opp fra grunnen. Grunnvannets kvalitet er avhengig av en rekke faktorer, blant annet bergartstyper, løsmasseoverdekning, nedbørforhold og topografiske forhold.

Grunnvann kan inneholde oppløste stoffer fra kontakt med mineraler i løsmassene og berggrunnen, fra inntrenging av sjøvann, samt uønskete komponenter og mikroorganismer fra forurensning.

Områder med kombinasjon av oppsprukket berggrunn med lite løsmasseoverdekning og tettbygde områder med lokale vann- og avløpsløsninger av eldre dato, er svært sårbare og har høy risiko for grunnvannsforurensning.

Oppgradering av eksisterende avløpsanlegg, boring av nye brønner eller utbedre eksisterende, kan være nødvendige tiltak for å hindre forurensning.

Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell. Borebrønn i fjell følger sprekker i fjellet, og for at en borebrønn skal gi nok vann, må den bores dypt og gjennom tilstrekkelige antall vannførende sprekker. Sprekksystemer i fjell er uoversiktlige, og det er derfor vanskelig å vite hvor vannet kommer fra med tanke på potensielle forurensningskilder i området. Kapasiteten til fjellbrønner varierer oftest mellom 0,05 og 2 l/sek

Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i løsmasser. Borebrønn i løsmasser gir normalt større vannmengder enn borebrønn i fjell. Kapasiteten varierer oftest mellom 1 l/s til over 100 l/s.

Gravd brønn:
Der grunnvannsstanden er relativt nær overflaten og det ikke er noe alternativ å bore en brønn, kan det være aktuelt å benytte en gravd brønn der vannet samles i en kum. For å bedre vanngjennomstrømningen i løsmassene kan det være aktuelt å bytte ut eksisterende løsmasser rundt kummen med grusholdig sand. Nederst benyttes pukk. Vanntilførselen (kapasiteten) kan også økes ved å benytte liggende (horisontale) brønner som er forbundet med kummen.

Kilder/oppkommer:
Der terrengoverflaten skjærer grunnvannsspeilet vil grunnvannet komme frem i dagen og vi får en kilde (oppkomme). Dersom en ønsker å bruke en kilde til vannforsyning, bør ytelsen (vannmengden) måles gjennom minst ett år og helst et år med lite nedbør. Kildevannet kan samles opp i en kum som plasseres der vannet kommer opp av bakken, for å hindre at det blir forurenset.

Overflatevann:
Overflatevann er regn- og smeltevann som samler seg på bakkenivå i bekk, elv, innsjø, hav etc. Vannkvaliteten vil påvirkes av jord, berggrunn, atmosfæriske forurensninger (eks. sur nedbør, radioaktivt nedfall, forbrenningsprodukter etc.) og menneskelig aktivitet i nedbørfeltet.

Overflatevann er som regel mer utsatt for forurensning enn grunnvann, og alt overflatevann som skal benyttes til drikkevann bør gjennomgå et minimum av vannbehandling for blant annet å hindre sykdomsfremkallende mikroorganismer. Eksempler på vannbehandling er kloring og ultraviolett stråling.

Sisterner
Sisterne en beholder som kan samle og lagre vann. Sisterner blir ofte bygget for å samle inn og lagre regnvann, men i Mjøsområdet benyttes de mest som oppbevaring for tilkjørt vann. Vann som samles fra takoverflater eller lignende frarådes å benyttes som drikkevann.

Vannbehovet i norske husholdninger varierer fra 80-250 liter pr. døgn. Det betyr store mengder tilkjørt vann. Det anbefales at det installeres vannbesparende installasjoner.

Drikkevann lagres ofte lenge i drikkevannstanker. Det er vanlig at man får mikrobiologisk virksomhet under slik lagring. Sammen med bunnfelling av slam vil dette legge seg som et slimaktig belegg innvendig i sisternen. Dette skjer uansett hvor rent , og man kan risikere at man får oppvekst av uønskede organismer selv om vannet er da det ble tappet på tanken. Uansett hvor godt man driver et anlegg, vil det dannes belegg i tanker og ledningsnett over tid. I slikt belegg kan enkelte sykdomsfremkallende mikrober trives, og det samme gjelder mikrober som skaper problemer med lukt og smak. For å holde disse i sjakk, må tankene rengjøres regelmessig og ledningsnettet spyles, før man klorerer hele systemet.

Tanker og sisterner bør rengjøres 1 gang i året. En stiv kost, vann og utblandet oppvaskmiddel kan benyttes, eller man bruke klorholdig vann. Skyll med rikelige mengder rent vann til slutt. (Se vannforsyningens ABC og byggforsk detaljblad 515.161 for mer detaljer rundt dette).

Krav til sisterner:

  • utformet slik at de er enkle og plassere
  • de må ha en luke som gjør det mulig å rengjøre den innvendige overflaten
  • tanken må være tett
  • innvendig overflate må ikke avgi stoffer som gjør vannet uegnet som drikkevann
  • det anbefales 2 atskilte tanker for å kunne gjøre rent og evt. vedlikeholde, uten samtidig å tappe ut alt vannet.

Tilbake til hovedmeny for private vann- og avløpsanlegg