Skal operasjonalisere miljø- og klimamålene.
I kommuneplanens samfunnsdel for 2018 – 2030 er ett av hovedmålene at Hamar skal bli en bærekraftig kommune innen 2030. Det innebærer en økt satsning på miljø- og klimatiltak, hvor planprogrammet som nå ligger til høring vil legge føringer for hvordan Hamar kommune skal jobbe med dette framover. Planprogrammet beskriver kommende planprosess som innebærer en oppdatering og gjennomgang av Kommunedelplanen for miljø og klima 2015 – 2021, som ble vedtatt revidert av formannskapet i januar i år.

-Kommunedelplanen er en bred plan som handler om klima, biologisk mangfold, forurensning og mye mer. En revidert plan skal gjøre det mulig å operasjonalisere målene, slik at vi kan jobbe med spissede tiltak, sier miljørådgiver Lise Urset i Hamar kommune.Miljørådgiver Lise Urset i Hamar kommune

Tre hovedutfordringer
For at Hamar kommune skal nå målene sine er det spesielt tre hovedutfordringer som må løses: Bærekraftig arealbruk, begrensning av klimagassutslipp og håndtering av forurensning. Mer konkret er det blant annet utfordringer knyttet til utbygginger, transport, plast og miljøgifter.

-Fortetting i Hamar er nødvendig, men det er ikke alltid uproblematisk. Det kan for eksempel være utfordringer knyttet til forurenset grunn, overvannshåndtering eller biologisk mangfold som tilsier andre prioriteringer, sier Urset og legger til, det handler om å håndtere hvert enkelt prosjekt best mulig og gjøre avveininger hvor miljø og klima er deler av det totale bildet.

Jobber for å få oversikt
Hamar kommune har hatt gode erfaringer med å reversere giftige miljøutslipp. I Mjøsa har det tidligere blitt avdekket utslipp av for eksempel kvikksølv og PCB, knyttet til industri, som kommunene med samarbeidspartnere har klart å reversere. At man tidligere har lykkes betyr ikke at man tar arbeidet for gitt. I dag vet kommunen for eksempel at det ikke er plast i drikkevannet, men man vet ikke hvor mye plast som finnes i Mjøsa og hvilke utfordringer det har i praksis.

-Vi bruker risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å kartlegge miljø- og klimarelaterte utfordringer. Det vanskelige er å få en totaloversikt over, for eksempel, hvor mye plast som befinner seg i sedimentene – enkelt sagt, i «gjørma», forteller miljørådgiveren.

Det har også vært vanskelig å vite hvor stor påvirkning forbruks- og transportmønsteret til innbyggerne har å si på klimaet. Gjennom den nylig gjennomførte innbyggerundersøkelsen fikk kommunen noen svar som hjelper i miljø- og klimaarbeidet.

-Vi fikk kartlagt innbyggerens vaner som for eksempel transportbruk. Når vi vet hvilke vaner innbyggerne har er det lettere for oss å vite hvordan vi bør arbeide for å nå målene våre. Og med et utgangspunkt kan vi også måle endring i transport- og forbruksmønstre over tid, utdyper hun.

Saksdokumentene finner du her