Sammenheng mellom funksjon og estetisk uttrykk:

Byens rom – vi oppsøker dem, - de opptar oss, både som brukere, beboere og besøkende. De er steder for ulike aktiviteter, gir byen identitet og gir nødvendig "pusterom" mellom bygningene. De er nødvendige for å skape åpenhet, lys og luft i en tett bystruktur. Som i et hus, skal rommene i bybygningen dekke ulike funksjoner og romme ulike aktiviteter:

  • markedsplassen
  • møteplassen
  • parade- og seremoniplassen
  • hovedinngangen
  • forplassen
  • steder for rekreasjon
  • De kan ha en sentral funksjon for hele byen eller en mer lokal funksjon for et mindre område.

Fysiske omgivelser kan gi spillerom for eller avskjære sosial utfoldelse. Arkitekturen kan åpne for, eller legge seg i vegen for samhandling. Gode omgivelser kan ikke skape varierte sosiale mønstre, men kan muliggjøre og forsterke. Det er derfor viktig å skape en sammenheng mellom funksjon og estetisk uttrykk.

De lange linjer

Opp gjennom tidene har viktigheten av å ha byrom opptatt planleggerne i Hamar by. " Frie plasser" er allerede er begrep brukt i ingeniørløytnant Røyems byplan fra 1848, - en plan som har dannet grunnlag for kvadraturen – bybygningen – slik vi kjenner den i dag. Også professor Sverre Pedersen understreket behovet for det han kalte intervall eller pusterom i byområdet i sitt arbeid med en helhetlig byplan fra 1924.

Det er imidlertid først med sentrumsplanarbeidet at det blir lagt til rette for en plassdannelse nettopp i dette kvartalet vi nå står i:

Med vekt på fortetting i kvartalene i de østre bydeler, ville det oppstå 5 mettede kvartaler som ikke hadde kontakt til noen av kvadraturens torg og plasser eller andre åpne arealer. Dette førte til at det ble planlagt plass for et torg/bydelstorg slik at man ikke skulle miste nødvendig "luft"/rommelighet i dette området.

Gjennom arbeidet med sentrumsplanen ble det vektlagt at:

de sentrale bytorg skulle opprettholdes og prioriteres som sentrale byrom for sosiale, kulturelle, kommersielle og festivale aktiviteter, mens Vestre torg og Fougner Lundhs plass i større grad skal kunne fungere lokalt til rekreasjon. I tillegg skulle Fougner Lundhs plass ha en representativ funksjon knyttet til de nye offentlige byggene som kunne komme her.

Prosess

I et område som var preget av industribebyggelse, ble det etterhvert avklart at Tinghuset, Statens hus og rådhuset kom til å omkranse det åpne kvartalet. I tilknytning til disse prosessene besluttet kommunestyret i 1997 at kommunen ville opparbeide et bydelstorg.

I juli 1998 oppnevnte formannskapet en styringsgruppe som fikk i mandat å forestå planlegging og opparbeidelse. Formannskapet ville at styringsgruppen skulle bestå av tre politikere og 2 representanter for tilstøtende gårdeiere. Det ble klart gitt uttrykk for at man skulle søke kontakt med naboer rundt torget og at man skulle legge vekt på brukermedvirkning i planfasen.

Et bredt anlagt arbeidsseminar med inviterte deltakere fra så vel velforening, offentlige instanser og kunstnere dannet derfor grunnlaget for idéen torget skulle bygges ut etter.

Det ble tidlig vektlagt at kunstnerisk utsmykning skulle være en integrert den av utformingen

Som en del av arbeidsseminaret ble tre parallelle oppdrag presentert i form av skisser om tanker for torget. De tre firmaene som deltok var Snøhetta AS, Feste AS og Anderssen+Fremming AS.

Som vi vet, ble det Anderssen +Fremming AS sine idéer sammen med resultatet fra arbeidsseminaret som ble lagt til grunn for utformingen av torget slik vi ser det i dag.

Gregers Fougner Lundh

Professor Gregers Fougner Lundh var, sammen med amtmann Fredrik Heidmann, den mest betydningsfulle person i arbeidet med å få opprettet Hamar som kjøpstad. Han la til grunn at en by ikke nødvendigvis var avhengig av en elv for å kunne fungere. Det var byen og omlandets gjensidige påvirkning som skulle være motoren i utviklingen av hele Mjøsområdet, kombinert med gode transportmuligheter. Denne plassen som nå bærer hans navn, markerer derfor også Hamars rolle i Innlandet med sin funksjon knyttet til de viktige offentlige bygninger som omkranser plassen.

Estetikk

Hamar kommune har satt fokus på estetikk. Fougner Lundhs plass er utført og levert i henhold til politiske beslutninger og bevilgninger. Prosessen og resultatet er et bidrag til den nye kommuneplanens målsettinger om "det beste boområdet i Innlandet" og Innlandshovedstaden der medvirkning står i hovedfokus.

Teksten er hentet fra Ellen A Huse sitt innlegg ved åpningen av Fougner Lundhs plass 20. august 2004.  Innlegget kan leses i sin helhet: