STERUDS SYSTUE: Slik så det en gang ut i Steruds systue i Røhnegården. Nå kan du se en utstilling der.  FOTO: Anno DomkirkeoddenTorsdag 21. mars ble Hamars bursdag markert i Røhnegården - lokalene der Sterud Systue en gang var. Cirka 110 frammøtte var til stede under markeringen der utstillingen "Rød tråd" ble åpnet, og historien om systuene fortalt. 

Hvis du ikke fikk sett utstillingen da, men likevel er interessert, kan du besøke «Tante Gerda» i Strandgata i kaféens åpningstid. De viser vei - helt fram til premièren på teaterstykket "Rød tråd" som skal settes opp 1. mai.

Systuer og fagforening

Selve utstillingen handler om sydamene som satt i nettopp disse lokalene og sydde mens Sterud Systue holdt hus her. I lokalene står også en gammel symaskin, en sydukke og en flott kjole sydd hos nettopp Sterud. Det er også funnet fram flere originalgjenstander fra Sterud-butikken.
Men utstillingen handler ikke bare om håndverket, men også om arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Begge sto meget sterkt her i Hamar på midten av forrige århundre. 

Spesielt i den forbindelse må nevnes Kristine Andreassen. Hun fikk jobb i Sterud Systue da hun flyttet til Hamar i 1913 og noe senere startet hun Hamars første kvinnelige fagforening. Originalfanen fra Hamar Arbeiderpartis kvinneforening, hvor Andreassen var formann i to perioder, finnes for øvrig fortsatt.

Kristine Andreassen tok på seg mange politiske verv i arbeiderbevegelsen og var tidlig opptatt av barnehageplasser, hvilehjem for husmødre og alenemødres ve og vel. 

Litt mer Hamar-historie

Det var i 1849 kjøpstaden Hamar ble opprettet etter kongelig resolusjon. I begynnelsen var ikke Hamar store stedet. Men det ble bestemt at byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for innlandet. Landets andre jernbanestrekning, fra Hamar til Grundset, ble åpnet noen år senere – i 1861. Og mot slutten av 1800-tallet ble Dovrebanen utbygd nordover fra Hamar. 2. august 1856 ble Skibladner satt i fart på Mjøsa. 

Hamar vokste sterkt som by mot slutten av 1800-tallet, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustrien, som var tilknyttet landbruket i distriktet. Røhnegården, der utstillingen nå står, ble satt opp på midten av 1800-tallet og ble brukt som både bolig, verksted, lagerhus og forsamlingslokale – og huset en systue i 60 år. 

Hamar ble for øvrig utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og senest i 1992 da Hamar kommune fikk sin nåværende grense etter sammenslåing med Vang og en justering mot Ringsaker kommune. I perioden fra byen ble opprettet, har Hamar gått fra omkring 1 000 innbyggere til dagens vel 31 144 sist nyttår. 

Også hovedstad

Hamar har også vært hovedstad for en dag. Det var den 9. april i 1940 da Hamar ble et historisk møtested. Kongefamilien, stortinget og regjeringen ankom ”med et lettelsens sukk”, med ekstratog til Hamar stasjon ti minutter over 11 på formiddagen for å evakuere da Tyskland var i ferd med å okkupere landet vårt.  Forsamlingen møttes flere ganger i løpet av dagen i Festiviteten, hvor de i stortingsmøte – og etter anbefaling fra kongen - besluttet at Norge skulle si nei til å sitte i en samarbeidsregjering med Quisling.

Dette og mye mer kan en tenkte på i en by som nå har feiret sitt 170 års-jubileum.