VARIG KUNST: Originalverkene til utstillingen «En sommerfugl» er fotografert og overført til plater i høy kvalitet som kan vare i 60 år.  FOTO: LARS MARTIN BØEUtstillingen er laget for å skape begeistring og engasjement for videre utvikling av Hamar. Temaet og navnet på utstillingen, er derfor ikke tilfeldig valgt. 

Det er kunstnerne Jan Baker, Kjell Nymoen, Åse Frøyshov, Hedda Roterud Amundsen, Bjørnulf Dyrud, Anna Louise Andersen, Inger Helene Høyen Hodøl, Maria Natalie Skjeset og Roar Kjærnstad som har bidratt med hvert sitt verk. 

Sverre Pedersens byplan

Siden Hamar ble by i 1849, har det vært flere planer for hvordan Hamar skulle utvikle seg. Byplanen fra 1924, laget av Sverre Pedersen, het nettopp «En sommerfugl», og var et forslag til reguleringsplan for Hamar og deler av Vang og Furnes. Den er av noen kalt for Norges vakreste byplan.

SOMMERFUGL: I 1924 fikk Hamar en byplan som ble kalt «En sommerfugl», og Inger Helene Høyen Hodøl er en av ni som har latt seg inspirere av denne. FOTO: LARS MARTIN BØESverre Pedersen var professor i byplanlegging ved Norges tekniske høgskole i over 30 år, og han stod bak flere enn 100 reguleringsplaner for norske byer og tettsteder. For ham var kontakten mellom byen og omgivelsene viktig, og han ville at bebyggelsen skulle understreke og framheve karakteristiske former i terrenget. Han ville ikke ha byen for lukket. Utsikt til naturen, parkbelter og brede gater ble derfor tegnet inn.

Planen for hvordan Hamar skulle utvikle seg, ble dermed seende ut som en sommerfugl på papiret. Aksen fra Sagatun gjennom Stortorget utgjorde kroppen på sommerfuglen, mens vingene var bybebyggelsen som strakk seg utover landskapet. 

Konkrete resultater

Som et resultat av sommerfugl-planen, fikk Hamar en park foran jernbanestasjonen.
- Skjønnheten i landskapet rundt skulle gjenspeiles i byen, mente Sverre Pedersen. Dette prinsippet fulgte han også i etablering av et rådhus ved Triangelparken, som skulle ses tydelig fra Mjøssiden. Han anbefalte også at hagene langs Strandgata ble kjøpt opp og frigjort til park, hvilket skjedde. 

Fra før hadde Hamar et kvadratur med tre gater som fulgte Mjøsas innbuktning og tverrgater som alle hadde retning mot Mjøsa. Dette var fra Hamars første byplan i 1849, tegnet av ingeniørløytnant Christian Severin Balle Røyem. Prinsippet om at man kunne se Mjøsa fra alle gatekryss i byen, stammer fra denne første byplanen.

Ny sentrumsplan

Når Hamar kommune nå skal jobbe fram en ny sentrumsplan, er disse tidligere planene noe man har med seg i «bagasjen». Informasjon om disse planene, står derfor sammen med kunstverkene på Koigen, slik at forbipasserende kan lese om hvorfor Hamar by har blitt akkurat slik den har blitt. 

For Hamar kommune er det viktig å engasjere innbyggerne i byutviklingen. Framtida handler ikke bare om utbygging av bolig og veier, men også om aktiviteter, kunst og kulturliv, som kan gi Hamar et godt innhold. Vi har en historie, vi er i utvikling, men hvilken sommerfugl skal Hamar bli i framtida? Det er det store spørsmålet.

Se også informasjonstavla om dette kunst- og historieprosjektet på Koigen

Se bilde av alle kunstverkene