Kulturminner langs pilegrimsleden i Hamar
Fra Stangbrua i sør, følger pilegrimsleden Mjøsa til Pilegrimssenter Hamar og Domkirkeodden. Herfra går den videre forbi Norsk Jernbanemuseum og til naturreservatet og bygdeborgen på Furuberget, før den går videre inn i Ringsaker kommune.

Tjuvholmen
Tjuvholmen spiller en viktig rolle i Hamars historie. På sydsiden av holmen er det funnet et relativt stort gravminne. Det er plassert godt synlig fra innseilingen til Åkersvika, som en markering av eiendom eller maktområde. Haugen forteller også om hvor viktig Mjøsa har vært som kommunikasjonsåre. Gravminnet er trolig fra bronsealder/eldre jernalder (1800 f.Kr. - 500 e.Kr.). Som navnet forteller, var holmen i middelalderen brukt som interneringssted for tjuver og kjeltringer. Hamarkaupangens fiskere bodde langs stranda helt ut til Domkirkeodden.

Pilegrimsbåten Skibladner
Vannveien over Mjøsa ble før i tiden brukt som en del av pilegrimsleden til Nidaros. I middelalderen kom mange pilegrimer sjøveien til Hamar og ble satt i land enten ved sundstedet i Åkersvika eller andre steder langs Mjøsstranda. Dagens pilegrimer kan følge pilegrimsleden over Mjøsa med DS Skibladner.  Verdens eldste hjuldamper i rutegående trafikk fra 1856, er vernet som kulturminne og går om sommeren i fast rute mellom Eidsvoll og mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Moelv. Skibladner er pilegrimsbåt og tilbyr derfor spesialpris for pilegrimer med medbrakt pilegrimspass.

Domkirkeodden
Hamarkaupangen på Domkirkeodden var en middelalderby og et kirkelig sentrum. Her lå Hamarkatedralen, biskopens borg, St. Olavs kloster, urtehage, hospital og skole. På 1500-tallet gikk byen til grunne og store deler av borgen og domkirken ble ødelagt.

Domkirkeodden og Biskopen på Hamar hadde stor makt og utgjorde et senter mellom Oslo og Nidaros. Etter Hellige Olavs død i slaget på Stiklestad i 1030 begynte pilegrimer å vandre til hans grav i Nidaros. Det er naturlig at mange, både pilegrimer og andre reisende ofte overnattet i St. Olavs kloster på Domkirkeodden.

I dag er Domkirkeodden ett av Norges største middelaldermuseer med domkirkeruinene som hovedattraksjonen. Domkirkeodden er fortsatt et naturlig knutepunkt for lokale og regionale vandringer.

Hamardomen
Hamardomen er en økumenisk kirke; både den lutherske og katolske kirken kan bruke Hamardomen til gudstjenester og ulike seremonier. Hver morgen i sommersesongen, unntatt søndager og tirsdager, kan pilegrimer komme til morgenbønn i Hamardomen. Den skjer før museet åpner. Tilbudet er et samarbeid mellom Pilegrimssenter Hamar, prestene i Hamar Domprosti og pilegrimspresten på bispekontoret. Pilegrimer får egen rabatt i museets utstillinger ved fremvisning av pilegrimspass. Besøk i Hamardomen er gratis dersom du har med pass.

Pilegrimene som gikk til messe i katedralen i Hamarkaupangen i middelalderen, ble møtt av gregoriansk sang. Dette er det også mulig å oppleve i dag, av Domkirkeoddens musikkutdannede guider. Hamardomen er kjent for sin unike akustikk, noe som gjør opplevelsen enda mer uforglemmelig.

Furuberget
Bygdeborgen på toppen av Furuberget, er en av mange bygdeborgene langs Mjøsas østside fra Tangen til Moelv. Bygdeborgene er sannsynligvis oppført på 400-500 tallet e. kr., og kan ha vært i bruk helt fram til rundt år 1000 under ulike stridigheter, som under Olav Haraldssons kristning av Hedemarken.

Omkring Furubergets høyeste punkt kan vi følge restene etter vollene av stein og jord som borgen besto av. Arkeologiske undersøkelser viser at mange bygdeborger har hatt en pallisade av spisse tømmerstokker øverst på vollene.  Bygdeborgene fungerte trolig som tilfluktsborger når bygda ble angrepet og som militære anlegg til å stoppe framrykkende fiender. Derfor ligger mange borger ved viktige veifar.

nettsiden Pilegrimsleden | en reise som berører finner du mer informasjon om kulturminner gjennom Hamar, og om tips til vandringer på pilegrimsleden i Norge. Turplanleggeren gjør det enkelt å lage din egen reiserute.