Tjuvholmen spiller en viktig rolle i Hamars historie.  På sydsiden av holmen ligger en relativt  stor gravhaug.  Den er plassert godt synlig fra innseilingen til Åkersvika, som en markering av eiendom eller maktområde.  Haugen forteller også om hvor viktig Mjøsa har vært som kommunikasjonsåre.  Trolig kan haugen dateres helt tilbake til bronsealderen, ca.1800-500 f. Kr.  Som navnet forteller, var holmen i middelalderen brukt som interneringssted for tjuver og kjeltringer. Hamarkaupangens fiskere bodde langs stranda helt ut til Domkirkeodden.

 

Skibladnerbrygga:  Skibladner, Mjøsas hvite svane, er verdens eldste hjuldamper i rutefart.  Den ble sjøsatt i 1856 og har siden gått i rute mellom Eidsvoll og Mjøsbygdene.   I middelalderen kom mange pilegrimer sjøveien til Hamar og ble satt i land enten ved sundestedet i Åkersvika eller andre steder langs Mjøsstranda.

Hamarkaupangen:  På Domkirkeodden ligger restene etter Hamarkaupangen, Norges eneste innlandsby i middelalderen .  Den har trolig røtter helt tilbake til 600-tallet, som en handelsplass under høvdingsetet på Åker, innerst i Åkersvika.   Fra kong Harald Hardrådes tid, omkring 1050, vet vi at det ble laget mynt her, noe som må bety at kongen har hatt kontrollen over handelsplassen.  I 1152/53 blir Oslo bispedømme delt.  Det nye bispesetet ble plassert i Hamar, noe som forteller om byens betydning i innlandet.  Her ble det bygd en staselig domkirke, en stor bispegård med høye murer og tårn, boliger for alle prestene, en katedralskole, et hospital med egen kirke, Korskirken, og et kloster.

I 1537, under reformasjonen, ble den siste katolske biskopen i Hamar, Mogens, tatt til fange og ført ut av landet.  Bispedømmet ble lagt inn under Oslo.  Bispegården ble bolig for lensherren.   I 1567, under den nordiske syvårskrigen, ble bispegården beleiret av en svensk hæravdeling og sprengt i lufta.  Domkirken tok også fyr og fikk store ødeleggelser.

På Domkirkeodden ligger i dag både et middelaldermuseum for Hamarkaupangen og et folkemuseum for Hedmarksbygdene.  Ruinen av domkirken er bygd inn i et vernebygg av glass for å beskytte den mot nedbør og frost.  Glasskatedralen med den gamle kirken inni er blitt et av Norges mest oppsiktsvekkende byggverk.  Ruinene av den gamle bispegården er gravd fram av arkeologene.  Her har arkitekt Sverre Fehn laget et museum der man kan få et overblikk over hele utgravningsområdet og se gjenstander fra utgravningene.  Domkirkeodden er tusenårssted både for Hedmark Fylke og Hamar Kommune.

Bygdeborgen  i Furuberget er sannsynligvis oppført på 400-500-tallet e.Kr.  Omkring bergets høyeste punkt kan vi følge restene etter de vollene av stein og jord som borgen besto av.  Vollene er bygd der hvor terrenget er så slakt at fienden lett kunne komme fram.  Der hvor berget faller steilt mot vest finner vi ingen voller.  På de mest utsatte stedene finner vi til og med en dobbel rekke av voller.  Undersøkelser viser at mange slike borger har hatt palisade av spisse tømmerstokker på toppen av vollene.  Trolig skulle bygdeborgen være et tilfluktssted dersom bygda ble angrepet.