1. Vidarshov, gravhauger fra jernalderen
  2. Teahaugen, gravhaug
  3. Torshov, monumental fjøsbygning
  4. Dystingbo, gammelt drivhus
  5. Vang kirke
  6. Åker gård, høvdingsete i jernalderen
  7. Naust-tuft, naust fra jernmiddelalderen
  8. Elvsholmen, gravhaug
  9. Disen
  10. Vikingskipet, olympisk anlegg

 

Vidarshov, gravhauger fra jernalderen (1)
På gården Vidarshov er det bevart et sammenhengende felt med ca. 25 gravhauger av ulik størrelse og fasong.  Nordvest for gårdstunet ligger en av de største gravhaugene på Hedmarken, Teahaugen (2), med en diameter på ca. 30 m og en høyde på 5 m.  På gården er det gravd ut tuften av et langhus fra perioden 200-400 e.Kr.  Sporene av dette er ikke synlig i dag, men det lå i åkeren på høydedraget mellom Teahaugen og det store gravfeltet.

Torshov, monumental fjøsbygning (3)
På avstand ser man det meget særpregede fjøset på Torshov gård.  Det er bygd i 1805, og arkitekten var Abraham Pihl, prest i Vang kirke, Norges første offentlig ansatte astronom.

Dystingbo, gammelt drivhus (4)
På gården Dystingbo ligger Norges eldste vedfyrte drivhus i opprinnelig stand.  Det er bygd omkring 1860.

Vang kirke (5)
Vang kirke ligger høyt og fritt, synlig på lang avstand. Den ligger sannsynligvis på et gammelt førkristent kultsted.  Omkring kirken ligger det mange gravhauger fra jernalderen, og mange av gårdsnavnene i nærområdet forteller om førkristen gudsdyrkelse; Torshov, Vidarshov, Dystingbo (4) og Disen.

Det fortelles at den første kirken her skal være grunnlagt av Olav den Hellige.  Denne kirken har nok vært av tre.  I løpet av 1100-tallet ble det oppført en steinkirke.  Middelalderkirken brant i 1804.  Bare tårnet fra denne er bevart, med inngangsportal i romansk stil.  Den nåværende kirken er tegnet av presten, astronomen og tusenkunstneren Abraham Pihl og  sto ferdig i 1810.  På kirkegården kan man Abraham Pihls gravsted.  Hanna Winsnes, som siste delen av sitt liv var prestefrue i Vang, er også gravlagt her. 

Åker gård, høvdingsete i jernalderen (6)
På Åker gård har man gjort et av de rikeste funn fra jernalderen i Norge. Funnet består av draktutstyr, beslag til seletøy og rester av praktvåpen, alt med forgylling, sølv og edle steiner. Det er også funnet omkring en kilo rent gull i form av store og små ringer. Funnet er datert til omkring år 600. På gården er det også funnet en stor mengde våpen fra vikingtid. Sydvest for tunet er det gravd fram flere tufter etter langhus fra jernalderen. Et hus fra vikingtid er markert på stedet. Tufta etter et stort naust fra jernmiddelalderen, Naust-tuft (7), ligger nede ved Åkersvika.

Funnene peker Åker gård ut som et viktig maktsentrum på Hedmarken fra 500-tallet fram til vikingtidens slutt omkring år 1000.  Åker var trolig stedet for Mjøsbygdenes gamle hovedting, Eidsivatinget.  Dette ble flyttet til Eidsvoll under Olav den Hellige.  Gården var også et viktig tingsted i middelalderen.

Elvsholmen, en av Norges største gravhauger (8)
På Elvsholmen i Flagstadelva ligger en av de største gravhaugene i Norge med en diameter på ca. 50 m og en høyde på omkring 6 m.  Trolig ligger den som en grensemarkering for Åker gård, mot Disen (9) på andre siden av elva.  Haugen er ikke undersøkt, men den er trolig fra 600-tallet e.Kr.

Leden går videre forbi Vikingskipet (10), oppført til Olympiaden i 1994, tilbake til hovedleden.