Datamaskin som viser nettsiden til Hamar kommuneVIKTIGE  BAKGRUNNSDOKUMENTER 

 

Siluett av Hamar kommune

 

Alle kommuner skal i følge plan- og bygningsloven ha en kommuneplan. Den er kommunens overordnete styringsinstrument og gir rammer for kommunens planer og tiltak. Kommuneplanen skal ha et planperspektiv på 10 – 12 år, men bør også ta for seg utviklingstrekk som strekker seg utover disse årene. 
 
Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og for kommuneorganisasjonen. Arealdelen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen er til forskjell fra samfunnsdelen, juridisk bindende. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. I Hamar kommune er dette Handlings- og økonomiplanen.
 
Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. 

Hamar – fakta og introduksjon
  • Hamar tettsted er én by i 3 kommuner. 
  • Ny samferdselsstruktur med firefelts E6 og dobbeltspor på jernbanen i InterCity-trianglet (Stor Oslo-regionen) er under etablering. Gjennom denne satsingen vil Hamar oppleve stor konkurranse om vekst fra de andre byene i triangelet. 
  • Valg av stasjonsplassering og valg av jernbanetrasé gjennom Hamar er viktig for videre planlegging. 
  • Hamarregionen ser ut til å få høyere folkevekst enn landssnittet i 2016. For Hamar er veksten i 2016 estimert til 1,56 % (SSB desember 2016), som er det dobbelte av landet. 
  • Hamar har høy snittalder på sine innbyggere. 
  • Det fødes få barn. Hamar har i siste 5-årsperiode hatt et gjennomsnittlig fødselsunderskudd på nesten 50 personer. Ut fra befolkningsprofilen med høy andel eldre er det grunn til å forvente fortsatt fødselsunderskudd 
  • Kommunen har høyt utdanningsnivå sammenlignet med snittet i Hedmark.
  • Det er god næringsutvikling i kommunen målt i nyetableringer og vekst i antall arbeidsplasser. 
  • Det er høy innpendling. Det reflekterer en positiv effekt av arbeidsplassveksten i Hamar 
  • Hamar kommune har ambisjon om en årlig befolkningsvekst på over landsgjennomsnittet dvs. på 1 – 1,5 %. Dette tilsvarer en vekst på ca. 450 personer per år. Med en slik målsetting om befolkningsvekst må det det gjennomsnittlig bygges minimum 200-250 nye boenheter per år i kommunen. Boligtilbudet er sammen med tilgang på jobb viktig for å trekke nye innbyggere til kommunen.
 
Kommuneplanen setter mål for utvikling av kommunen som geografisk område, lokalsamfunn og kommuneorganisasjon. For å utvikle Hamarsamfunnet i den retningen kommuneplanen legger opp til, har kommunen virkemidler gjennom fire ulike roller:

a)Hamar kommune som lokaldemokrati
Kommunen styres gjennom lokaldemokratiet. Med vedtaket av kommuneplanen legger kommunestyret også føringer for andre planer som skal utarbeides.
 
b)Hamar kommune er samfunnsutvikler
Utviklingen av lokalsamfunnet skapes ikke av politikerne eller kommuneorganisasjonen alene, men forutsetter bidrag fra innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv, høgskole og andre samarbeidspartnere. Samarbeid, innovasjon og samskaping må ligge til grunn for å realisere kommuneplanmålene. 
 
Et eksempel er når kommunen vil «tilby et opplæringsløp med god sammenheng og progresjon», krever det samarbeid med fylket, med høgskole/universitet og med næringslivet om både innovasjon, forskning og praksisplasser. 
 
c)Hamar kommune er tjenesteyter 
Kommuneplanen legger føringer for tjenesteutviklingen i barnehage, skole og sykehjem og andre kommunale tjenester. Her har kommunen både beslutningsmyndighet, økonomi og personell å sette inn for å realisere ønsket utvikling. 
 
d)Hamar kommune er arbeidsgiver
Kommuneorganisasjonen er et verktøy for å realisere mål og satsninger. Ved å være en god og attraktiv arbeidsgiver kan kommunen sikre nødvendig kompetanse og kapasitet for å utvikle og opprettholde tjenester som er tilpasset framtidens behov.
 
Hamar har hatt og skal fortsatt satse på medvirkning.  Planstrategien fastlegger at tre tema skal være gjennomgående i kommunens planer. I arbeidet med ny kommuneplan har vi derfor invitert til medvirkning om kommunens nye visjon, om mangfold og integrering, folkehelse og grønt skifte. 

Vi har spesielt lagt vekt på følgende:
  • Oppstart av planarbeidet har vært annonsert og planprogrammet har vært sendt ut på høring og vært ute til offentlig ettersyn. 
  • I arbeidet med ny visjon har vi invitert til medvirkning gjennom sosiale medier.
  • I kommuneplanarbeidet har det vært lagt opp til følgende medvirkningstiltak på de tre gjennomgående temaene: 
    -  Grønt skifte – folkemøte, næringslivstreff, Bolystforum
    -  Mangfold og integrering – gjestebud 
    -  Folkehelse – dialogmøte med lag og foreninger 
  • Kommuneplanen er også sendt ut på høring og er lagt ut til offentlig ettersyn.
I januar/februar 2017 gjennomførte Hamar kommune en scenarioprosess for å konkretisere og diskutere Hamars framtid. 
 
Trender og scenarioer som vil påvirke Hamar inneholder både muligheter og trusler. Derfor er det avgjørende at kommunen i sin planlegging tar utgangspunkt i den omverden og de omgivelser kommunen skal virke i. Gjennom workshops jobbet vi med megatrender og mulige og sannsynlige scenarioer. Prosessen har hatt et «utenfra og inn-perspektiv», slik at omverdenen er utgangspunktet for utviklingen.  Resultatet av prosessen er dels strategiske prioriteringer og innspill, og dels et generelt perspektiv på - og språk for framtidige trender.
Megatrender vil ha innflytelse på Hamars framtid. Derfor har vi valgt å ta de følgende inn som en del av det strategiske arbeidet:
  1. Den demografiske utvikling i Hamar og i Norge. Hvordan skape en sammensetning av befolkningen som understøtter en fortsatt positiv utvikling?
  2. Miljø og ressurser. Bærekraftige løsninger blir viktigere for alle aktører i samfunnet. Usikkerheten er hvilke aktører som tar ledelsen i det grønne skiftet og hvor raskt skiftet skjer.
  3. Kunnskap og utdannelse er en viktig komponent for å tiltrekke nye innbyggere og utvikle næringslivet i Hamar.
  4. Digitalisering av samfunnet og kommunen. Alle aktiviteter i framtidens samfunn vil preges av digitalisering. Derfor må alle aktører – inkludert Hamar kommune – ha de nødvendige digitale verktøy og kompetanse.
  5. Polarisering av befolkningen. Uavhengig av den samfunnsøkonomiske utviklingen i Norge og i Hamar, vil sannsynligvis ikke alle innbyggere være i stand til at skape seg et tilfredsstillende liv. ”Framtidens vinnere” er de som positivt kan utnytte de tøffere og endrede krav i skole og på arbeidsplass. Samtidig vil dette kunne gi flere ”framtidstapere”.
Formannskapets arbeid med scenarioer ledet til fem «Must-win-battles»,  Formannskapet den 15. mars 2017
  1. Å bli kunnskapsbyen. Hamar satser på livslang læring – fra barnehage til yrkesliv. Innovasjon og kompetanse er grunnmuren for framtidens Hamar. Best på barnehage og skole. Bidra til å bygge universitet på Hamar. Styrke posisjonen nasjonalt og internasjonalt på pedagogikk, spillutvikling og bioteknologi.
  2. Å bli den grønne byen – med tydelige urbane kvaliteter. Hamar er sentrum for det grønne skiftet. Utnytte regionens bioøkonomiske muligheter, ha et godt og variert botilbud, gode kollektivtilbud og være 5–minuttersbyen.
  3. Å utvikle Hamar som den viktigste byen i og for Innlandet.
  4. Identitet, stolthet, tilhørighet, mangfold og inkludering. Høy sysselsetting. «Hovedstadsfunksjoner»
  5. Å utnytte beliggenheten. Mellom åkerlandskap og Mjøsa, Vangsåsen og friluftsmuligheter. Halvtime til Gardermoen og resten av verden, og en time til Oslo.
  6. Å bli kjent. Flere innbyggere ved tilflytting er nøkkelen til videre vekst for Hamar. Markedsføring av byen og omlandet, sammen med andre og annerledes kvaliteter enn konkurrerende steder, er avgjørende. Den viktigste målgruppen er barnefamilier, derfor skal tilbudet til barn og unge prioriteres.
  7. Nasjonale føringer og forventninger

Nasjonale forventninger
De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging (§ 6-1) utarbeides hvert fjerde år. Gjeldende forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015. Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene gir kommunen utfyllende grunnlag for å vurdere utfordringer og planbehov i kommunen og i samarbeid med andre kommuner og regionale myndigheter.
 
De nasjonale forventningene oppsummerer det viktigste fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. En stor del av de nasjonale forventningene fra 2011 videreføres med justert vinkling.
 
Det legges vekt på: 
Gode og effektive planprosesser 
oEnklere regelverk og bedre samarbeid 
oMålrettet planlegging 
oØkt bruk av IKT i planlegging. 
Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling 
oEt klimavennlig og sikkert samfunn 
oAktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene 
oFramtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. 
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 
oSamordnet bolig, areal- og transportplanlegging 
oEt fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem 
oLevende by- og tettstedssentre 
oHelse og trivsel. 
 
Aktuelle tema for «det grønne skiftet» er omtalt i de nasjonale forventningene. Blant annet nevnes følgende utfordringer for fylkeskommunene og kommunene:

Sikre viktige jordbruksområder og legge til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk.
Legge vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester.
Ta vare på naturverdiene og legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen. 
Samarbeide om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Det settes av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Sikre høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegge for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikre sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.
 
Regjering og Storting har mål om sterke byregioner og regionbyer. Jernbaneutbyggingen er begrunnet i at bl.a. Hamar skal være et avlastningsområde for Oslo i den forstand at folk flytter hit istedenfor til Oslo-området. Dette skal bidra til demping av de store vekstutfordringene i hovedstadsområdet. I planprogrammet for kommunedelplan for dobbeltspor Sørli-Brumunddal, er dette omtalt under overskriften «Regional utvikling i Hamarregionen». Det handler om hvordan forbedret tilgjengelighet kan gi nye muligheter for befolkning og næringsliv. 
I forbindelse med arbeidet med planstrategi skal kommunen innhente synspunkter fra nabokommuner og regionale organer. 
 
Hamar formannskap har i sin høringsuttalelse til regional planstrategi for Hedmark fylke poengtert følgende:
Utviklingen de siste 10-15 årene viser at byregionene har det største vekstpotensialet og at disse har hatt den klart største befolkningsveksten i perioden. Skal Hedmark samlet få en positiv befolkningsutvikling er fylket avhengig av fortsatt vekst i byregionene. Det er også her forutsetningene for nyskaping av arbeidsplasser, utvikling av bærekraftige kompetansemiljøer og effekten av nødvendige miljøtiltak vil være størst.
 
Fylkeskommunens regionale planstrategi må i større grad avspeile denne virkeligheten. Fylkeskommunen må forsterke satsingen på bykommuner som har vist god og stabil vekst – som Hamar og Elverum – og regionene disse er sentrum for. Dette vil også bidra til å styrke effekten av de nasjonale investeringer i infrastruktur som gjøres i disse regionene og stimulere til videre by- og knutepunktsutvikling, forsterket boligbygging og nye arbeidsplasser.