Fra bakgrunnsdokumentene

Skolebygg

Kapittel 5 i Kunnskapsgrunnlaget tok for seg tilstanden på skolebygg i Hamar. I Tilstandsrapporten, behandlet i kommunestyret 27. mai 2020 ble den byggetekniske tilstanden ble vurdert slik:                                 

  • Tre av fire bygg ved Storhamar skole bør erstattes
  • Paviljong ved Rollsløkken skole vurderes erstattet
  • Børstad og Prestrud vurdert som mindre god
  • For øvrig er tilstanden til skolebyggene gjennomført god

Kunnskapsgrunnlag og Tilstandsrapport omhandlet byggteknisk standard. Nedenfor gjøres en vurdering av byggenes egnethet som skole.

Uteområder

Kapittel 6 i Kunnskapsgrunnlag tok for seg uteområdene, vurdert ut fra disse kriteriene:

  • Naturområder i skolegården eller i umiddelbar nærhet
  • God tilgang til fysiske elementer, som f.eks. lekeapparater, variasjon i underlag og terreng.
  • Variasjon i utforming, som mange små nisjer.

Samlet vurdering:

  • Ingeberg, Ridabu og Storhamar har omfattende behov for oppgradering av hele uteområdet.
  • Lovisenberg, Solvang og Prestrud har behov for vedlikehold og eventuelt nye lekeapparater. Det samme gjelder ungdomsskolene Børstad og Ener.
  • De øvrige skolens uteområder tilfredsstiller kriteriene for gode uteområder. 

Fysisk læringsmiljø

Kapittel 7 i Kunnskapsgrunnlaget omhandler det fysiske læringsmiljøet i skolene, som er regulert av opplæringslovens kap.9: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolene skal planlegges, bygges og driftes ut fra hensynet til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Utformingen av det fysiske læringsmiljøet må derfor være en sentral del av den totale vurderingen både ved nybygg og utbedring av eksisterende skolebygg.  

Forskning viser at dybdelæring er nødvendig for at elevene skal rustes til en fremtid med hyppige endringer og økende tilgang på informasjon. Forskningsmiljøer (Dovey og Fisher, 2014) har derfor vist interesse for planlegging av det fysiske læringsmiljøet. De har utviklet en typologi som differensierer miljøenes grad av åpenhet, fra åpenhet til mer tradisjonelle klasserom. Se figuren:

Illustrasjon fysiske læringsmiljø


Studien viser at åpne, fleksible læringsarealer gir flere muligheter for utvikling av nødvendig kompetanse, enn mulighetene tradisjonelle klasserom gir. Skoler med stor andel læringsmiljø av «Type D», rapporterte høyere score på dybdelæring enn skoler med andre typer fysisk læringsmiljø. Variert bruk av møbler, f.eks. bord og stoler med varierte høyder, krakker, kafékroker, soner med lesekroker og myke modulmøbler, forsterker mulighetene for varierte aktiviteter gjennom å skape ulike soner for ulike arbeidsformer. Dette utvikler kommunikativ kompetanse, deltakelse, samarbeid og samhandling på tvers av fag både individuelt og i grupper.

Vurdering av fysisk læringsmiljø

Ser vi på det fysiske læringsmiljøet i Hamarskolen beskrevet ut fra Dovey og Fisher (2014) sin typologi, ser det slik ut:

  • Børstad ungdomsskole, Ingeberg, Ridabu, Rollsløkken, Solvang og Storhamar barneskoler har tradisjonelle klasserom, dvs. kategori «A»; Læringsmiljøene i disse skolene er lite fleksible med hensyn til variert undervisning.
  • Prestrud og Lovisenberg barneskoler har fysiske læringsmiljø som er noe mer fleksible, dvs kategori «B». Fleksibiliteten er imidlertid avhengig av at det er færre elever i skolene enn det de har kapasitet til. 
  • Ajer og Ener ungdomsskoler samt Greveløkka og Lunden barneskoler er nylig rehabilitert og nybygd og er dermed i kategorien «C skoler» med fleksible løsninger som muliggjør varierte aktiviteter i undervisningen. Ingen Hamarskoler kommer innunder kategori «D eller E».

Funnene viser kun til ytre rammer for det fysiske læringsmiljøet. For en bedre beskrivelse av fleksibiliteten i Hamarskolen er det også gjennomført undersøkelser ut fra kriterier benyttet i en finsk studie (Duthilleul m.fl., 2018). Funnene fra denne undersøkelsen viser at skolene Børstad, Ingeberg, Ridabu, Rollsløkken, Solvang og Storhamar har liten grad fleksibilitet idet fysiske læringsmiljøet. Disse skolene ble også kategorisert som A-skoler.  Skolene Ajer, Ener, Greveløkka, Lunden og Presterud er mer fleksible, smidige og tilpasningsdyktige i sin utforming.

Vurdering av byggenes funksjonalitet som skole

Gjennom å sammenstille funn fra undersøkelsene for byggeteknisk standard, undersøkelser for uteområder samt læringsmiljø, kommer får vi en samlet score på dagens skolebygg i Hamar og deres totale funksjonalitet som skolebygg.

Se vurderingen i tabell her.

Byggene er rangert i en poengskala fra 0-3. Poeng fra 1-3 er ikke egnet, 4- 6 er middels, 7-9 er egnet.


Oppsummering

Tabellen viser at Storhamar skole klart kommer dårligst ut med en samlet lav score. Paviljong ved Rollsløkken barneskole er også foreslått erstattet. Uteområdene ved Storhamar, Ridabu og Ingeberg er i behov av omfattende oppgradering. Uteområdet ved Rollsløkken er for lite i størrelse etter dagens krav.

Byggene ved Ingeberg, Presterud, Ridabu, Solvang og Rollsløkken skårer middels til mindre godt. Lovisenberg, Greveløkka og Lunden får alle et skår innenfor kategoriene godt til svært godt egnet.  Av de tre ungdomsskolene er det Børstad som kommer dårligst ut med en score på mindre godt egnet. Ener og Ajer har en høy score som meget godt og svært godt egnet. 

Samlet vurdering av byggenes funksjonalitet som skole

Ved å sammenstille komiteens 12 alternativer med ovenstående scoring av byggenes funksjonalitet som skole og fysisk læringsmiljø ser den samlede analysen slik ut:

Alternativ 1: Beholde dagens skolestruktur og rehabilitere skolebygg med dårlig bygningsmessig standard

Alternativet får samlet en svært lav score som «rød». Storhamar barneskole er vurdert som «ikke egnet» med laveste score. Dette indikerer at skolebyggene kvalifiserer til nybygg/totalrenovering – alternativt en nedleggelse. Ut over den byggetekniske standarden er det omfattende behov for oppgradering av uteområde samt et lite fleksibelt fysisk læringsmiljø.

Likeledes er paviljong ved Rollsløkken foreslått erstattet.

Børstad, Ingeberg, Ridabu og Rollsløkken skoler har samlet lave score som «mindre godt egnet» både på grunn av byggeteknisk standard, uteområde og et lite fleksibelt fysisk læringsmiljø. 

Alternativet vil ikke bedre det fysiske læringsmiljøet ved skolene.

Alternativ 2: Legge ned Storhamar, rehabilitere øvrige skoler etter behov

Alternativet har fått en samlet vurdering som «lys grønn» da det samsvarer med vurderingen av lav score på Storhamar, som kan tale for en nedleggelse.

Greveløkka er vurdert som «svært godt egnet» med et læringsmiljø i klasse C, dvs. fleksibelt og tilpasningsdyktig. Her er det ikke behov for oppgraderinger.

Presterud har en samlet score som «middels godt egnet, men læringsmiljøet er vurdert som B: dvs. et noe mer fleksibelt læringsmiljø. Rehabilitering vil kunne øke fleksibiliteten og bedre læringsmiljøet.

Solvang scorer som «middel godt egnet» med et lite fleksibelt læringsmiljø og med oppgraderingsbehov av uteområdene. Skolen vil være mindre egnet til å ta imot flere elever uten et større renoveringsarbeid/ utvidelse, noe som trekker ned på den samlede vurderingen.

Alternativ 3: Legge ned Solvang skole og utvide og rehabilitere Rollsløkken skole, samt rehabilitere Storhamar og Prestrud etter behov

Alternativet har samlet fått en «lys rød» vurdering da Storhamar skolens svært lave score som «ikke egnet» ikke taler for en renovering av byggene. 

Nedleggelse av Solvang gir en noe positiv konsekvens for læringsmiljøet. Overflytting til Rollsløkken vil innebære behov for nybygg av paviljong og et større renoveringsarbeid for å løfte læringsmiljøet fra klasse A til C. Rollsløkken har lite uteareal etter dagens krav. Evt benyttelse av nabotomta «Tigeren» trekker vurderingen opp ved en utvidelse. Rollsløkken har god ny gymsal.

Alternativ 4: Legge ned Storhamar og Solvang, rehabilitere og utvide Rollsløkka inklusiv ny paviljong og «Tigeren» uteområde, rehabilitere Prestrud etter behov

Ut ifra perspektivet «funksjonalitet som skole» vurderes alternativet samlet sett som det beste for sentrumsskolene.  Dette begrunnes med Storhamar sitt svært lave score som «ikke egnet» som dermed taler for nedleggelse.

Greveløkka vurderes som «svært godt egnet» med læringsmiljø C, dvs fleksibelt og tilpasningsdyktig. Skolen har ikke behov for oppgraderinger.

Presterud scorer samlet som «middels godt egnet, men læringsmiljøet er likevel vurdert å være kategori B, dvs innehar et noe mer fleksibilitet. Gjennom en rehabilitering vil Presterud kunne utbedres og ytterligere øke læringsmiljøet.

Det er viktig å påpeke at en nedleggelse av Solvang med overflytting til Rollsløkken vil innebære behov for nybygg av paviljong og et større renoveringsarbeid for å løfte det fysiske læringsmiljøet fra A til C.

Alternativ 5: Beholde dagens skole struktur i sentrum og rehabilitere skolebygg med dårlig bygningsmessig standard

Alternativet får samlet en svært lav score som «rød», med hovedbegrunnelse i at byggene ved Storhamar skole samlet sett har score som «ikke egnet», dvs at byggene ikke kvalifiserer til renovering, men mer til en nedleggelse. Likeledes er paviljong ved Rollsløkken foreslått erstattet. 

Børstad og Rollsløkken har samlet lave score som «mindre godt egent» både på grunn av byggeteknisk standard, uteområde og et lite fleksibelt læringsmiljø.

Solvang har score som «middels godt egnet» med et lite fleksibelt læringsmiljø og med oppgraderingsbehov av uteområdene.

Alternativet vil ikke bedre det fysiske læringsmiljøet ved skolene.

Alternativ 6: Legge ned Lovisenberg, og rehabilitere Ridabu etter behov

Alternativet får en samlet vurdering som «lyse rød» da Ridabu skole scorer lavt som «mindre godt egnet». Skolen har et lite fleksibelt læringsmiljø og omfattende behov for oppgradering av uteområdet. Skolen har lite uteområde som en renovering ikke kan utbedre. En utvidelse av skolen for å kunne romme elever fra Lovisenberg vil bety ytterligere plassmangel. En renovering av skolen vil sannsynligvis ikke kunne bringe den samlede funksjonaliteten opp på et C-nivå.

Alternativ 7: Legge ned Lovisenberg og Ridabu, og erstatte disse skolene med ny skole på tomt 10/378 samt rehabilitere Ingeberg

Alternativet får en lysgrønn farge. Nedleggelse av Ridabu gir en positiv konsekvens for det fysiske læringsmiljøet da Ridabu scorer lavt som «mindre godt egnet» både med lite fleksibelt læringsmiljø og omfattende behov for oppgradering av uteområde/ lite uteområde. Dette taler for alternativet.

Sett fra perspektivet «funksjonalitet som skole» taler detisolert sett ikke i retning av en nedleggelse av Lovisenberg. Skolens samlede læringsmiljø er vurdert som «godt egnet og skolens B standard tilsier et noe mer fleksibelt læringsmiljø. Rehabilitering av Ingeberg vil ikke i seg påvirke det fysiske læringsmiljøet ved skolen.

Lunden skole er nybygd og er kategorisert som en C- skole med fleksibelt læringsmiljø og med gode uteområder. Skolen har ingen oppgraderingsbehov.

Alternativ 8: Legge ned Lovisenberg og Ridabu, og erstatte disse skolene med en ny skole på Lovisenberg. Rehabilitere Ingeberg.

Alternativet får en «lys grønn» vurdering. Lovisenberg har gode uteområder. Ingeberg skole har en «gul score» som «mindre egnet» pga behov for vedlikehold av uteområder og er en A- skole med lite fleksibelt læringsmiljø og har derfor behov for både renovering av uteområdet og innendørs læringsmiljø.

Lunden skole er nybygd og er kategorisert som en C-skole med fleksibelt læringsmiljø og med gode uteområder. Skolen har ingen oppgraderingsbehov. Ingeberg skole har behov for både renovering av uteområdet og innendørs læringsmiljø.

Alternativ 9: Beholde dagens skole struktur øst for E6

Alternativet får en «lys rød» vurdering da Ridabu skole er vurdert som «mindre egnet» med et lite fleksibelt læringsmiljø og omfattende oppgraderingsbehov av utearealer. Skolen har plassmangler som en evt renovering ikke kan utbedre.

For Lovisenberg vil alternativet isolert sett være et greit alternativ da skolen er kategorisert som en B- skole, dvs at læringsmiljøet er noe mer fleksibelt. Lovisenberg har gode uteområder, men med behov for vedlikehold.

Ingeberg skole har behov for både renovering av uteområdet og innendørs læringsmiljø.

Alternativet vil ikke bedre det fysiske læringsmiljøet ved skolene.

Alternativ 10: Utvide og rehabilitere Børstad ungdomssskole og bygge ny gymsal ved Ener ungdomsskole

Alternativet får samlet en lys gul farge. Børstad har score «mindre godt egnet» med stort behov for bygningsmessige vedlikehold, med et lite fleksibelt læringsmiljø og behov for vedlikehold av uteområder.

Ener er i behov av oppgradering av utearealer/ gymsal. Ajer og Ener er innenfor «grønt score» som svært godt- og meget godt egnet.

Det «lyse gule scoret» er under forutsetning av at læringsmiljøet ved Børstad kan komme opp på nivå C etter renovering, dvs «et fleksibelt, smidig og tilpasningsdyktig læringsmiljø» Om det ikke kan la seg gjøre, vil alternativet bli lys rødt.

Alternativ 11: Erstatte Børstad ungdomsskole med nytt bygg, samt ny gymsal ved Ener ungdomsskole

Alternativet får en samlet «mørke grønn» vurdering da Børstad har score «mindre godt egnet» med stort behov for bygningsmessige vedlikehold og med et lite fleksibelt læringsmiljø. Skolen har behov for vedlikehold av uteområder.  Et nybygg vil gi et fleksibelt læringsmiljø og muligheter for utvidelse av kapasiteten.

Ener har behov for ny gymsal.

Ajer og Ener er innenfor «grønt score» som svært godt- og meget godt egnet.

Alternativ 12: Beholde dagens ungdomsskoler

Alternativet får samlet en «lys rød score». Alternativet vil ikke bedre det fysiske læringsmiljøet ved skolene. Børstad har en score «mindre godt egnet», med et lite fleksibelt læringsmiljø. Alternativet inneholder ikke utvidelse av Børstads kapasitet.

Ener har behov for ny gymsal, noe som ikke er hensyntatt i alternativet. Ajer og Ener er innenfor «grønt score» som svært godt- og meget godt egnet. Alternativet får dermed samlet sett ikke en «dyp rød» vurdering.