Elevråd Greveløkka

Målsetting - fra Opplæringsloven § 11-2. Elevråd ved grunnskolar: "Ved kvar grunnskole skal det for årstrinna 5 - 7 og for årstrinna 8 - 10 vere eit elevråd med representantar for elevane. "

Slik gjør vi det på Greveløkka:

1. trinn: Lærer velger tre nye kandidater til hvert møte.
2. trinn: Lærer velger to kandidater tre ganger i året for periodene: September – oktober – november/ desember – januar – februar/ mars-april-mai-juni.
3. trinn: Lærer velger to kandidater + en vara til to perioder, skifte i januar.
4. trinn: Lærer velger to kandidater + en vara til to perioder, skifte i januar.
5. - 7. trinn: Valg rett etter skolestart: En gutt og ei jente + en vara: Sitter i elevrådet hele skoleåret. Når elevene velges til elevråd fra 5. trinn, er alle på valg uavhengig om de har vært med i elevråd fra 1. - 4. trinn. I perioden 5.- 7. trinn skal det være nye representanter hvert år.
Styret: Består av leder/nestleder av gutt/jente + sekretær. Leder og nestleder deltar i driftsutvalget/skolemiljøutvalget. Styret velges før sommerferien og presenteres på sommeravslutningen for hele skolen siste skoledag i juni.

Generelt:

Det er et mål at flest mulig elever skal få erfaring med å sitte i elevråd. Når lærer velger kandidater fra 1.- 4. trinn, skal ikke de samme elevene velges. Det føres liste over representantene. Elever velges fra 5. trinn, og de kan stemme på seg selv.
Trinn som er delt i to grupper, har elevrådsrepresentanter i begge grupper.
Det er vanligvis ett elevrådsmøte i måneden. Oppstart er i september. Rektor er alltid med på det første møtet for å fortelle om elevrådets oppgaver, hvorfor det er viktig med et elevråd på skolen og hvordan vi ønsker å arbeide sammen.
Elevrådet skal snakke på vegne av alle elever på skolen. Da er det viktig at elevene får tid til forberedelser og får god informasjon om viktige saker på skolen.

**Eksempler på saker gjennom året**
Sak	Temaer	Deltakere
Et trygt og godt skolemiljø Reglement for orden og oppførsel	En trygg skoleveg Friminuttene: Hva kjennetegner gode friminutt. Hvordan har vi det? Hva kan vi eventuelt gjøre bedre? Overganger fra klasserom til garderobe og ut: Hva kjennetegner gode overganger Toalettene: Rent og trygt (ikke prøver å låse opp døra mens du er der) Kildesortering: Gjør vi jobben vår godt? Skolens aktivitetsplikt, jfr. Udirs materiell. Hvordan si fra hvis det ikke er trygt og godt? Hilser vi på hverandre? Språkbruk og STOPP-regelen Hvordan tar vi vare på skolen og utstyret vi har, inkludert nettbrett? Regler for lek Hva kjennetegner et godt klassemiljø hvor vi samarbeider, lærer og evaluerer arbeidet vårt.	1.- 7. trinn
Saker som skal behandles i DU og SMU (Driftsutvalg og Solemiljøutvalg)	Se årshjul og innkalling	5.- 7. trinn
Felles aktivitetsdager og samlinger (egen plan)	Få presentert planene og evaluere aktiviteten i etterkant	1.- 7. trinn
Elevundersøkelsen	Drøfte begreper, skalering og spørsmålsstilling. Se på utvalg av resultater og eventuelt forslag til tiltak.	5.- 7. trinn
Nasjonale prøver	Hvorfor har vi nasjonale prøver. Hva måler det og hvordan kan vi bruke resultatene for å lære mer?	5.- 7. trinn
Skolebiblioteket	Ønsker for innkjøp	1.- 7. trinn
Kultur for læring	Hvorfor har vi en slik undersøkelse, hva kan den fortelle oss og hva kan vi lære?	5.- 7. trinn
Kvalitetsvurdering	Årlig vurdering av hva som har vært positivt i skoleåret som har gått	1.- 7. trinn
Utstyr og leker til bruk i friminuttene (trinnets utstyr)	Kontaktlærer kjøper inn og fordeler leker etter ønsker og behov. Alle elever får eget akebrett på 1. trinn. Alle klasser får fem solide snøspader den første vinteren.	1.- 7. trinn
Andre saker	Elevrådsstyret takkes av på fellessamling siste skoledag.

Hvert elevrådsmøte avsluttes med en skriftlig evaluering:

HVA VAR BRA VED MØTET?
HVORFOR VAR DET BRA?
HVA KAN BLI BEDRE?
HVORDAN KAN DET BLI BEDRE?

Det skrives referat fra hvert elevrådsmøte. Referatene må være mest mulig konkrete og forståelig for aldersgruppa. Eventuelt-saker:Disse sakene må eventuelt løftes som en ny sak til neste elevrådsmøte. Kontaktlærer for elevråd må vurdere hvilke saker som er aktuelle.

Før elevrådsmøte, må det være trinnråd slik at sakene kan forberedes. Innkalling med saksliste må derfor være klar en uke før møtet slik at det kan gjennomføres trinnråd.

Hva bør vi unngå i elevrådsarbeidet

Lange møter
Møter hvor kun de eldste får sagt sitt
At det tas opp unødvendige saker som gjelder klassen og ikke skolen. Noen saker hører hjemme i klassen og ikke elevrådet
At saker som gjelder enkeltpersoner tas opp. Kontaktpersonen for elevrådet stopper slike saker, men følger dem opp der de hører hjemme.

Mer om lovgivinga rundt elevråd:

Kommunen fastsetter antallet elevrepresentanter. Representantene skal velges senest tre uker etter at skolen har begynt om høsten.
Ett medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.
Lederen for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal alltid kalles inn når en tredel av medlemmene i rådet eller rektor krever det.
Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjelder nærmiljøet til elevene.
Elevrådets styre er representert i driftsutvalget/skolemiljøutvalget. Det er utarbeidet et årshjul for dette arbeidet, og dette er førende for hvilke saker elevrådet skal ta opp gjennom året. Det er kun elevrådet fra 5. – 7. trinn som behandler disse sakene, jfr. Opplæringsloven.
Elevrådsmøtene bør deles i to. Det er viktig at elever fra 1.- 4. trinn blir kjent med arbeidet, men at mange av sakene kan være vanskelig å forstå for de yngste.
Det er viktig at elevrådet blir kjent med aktuelle dokumenter og saker på en slik måte som bidra til medvirkning. De skal få veiledning i arbeidet slik at forstår hva sakene dreier seg om. De skal kunne utale seg og bringe sitt syn fram i aktuelle råd og utvalg.