Hjellum stasjon ca 1900.
Hjellum stasjon ca 1900.

Lite er skrevet om Hjellums fremvekst som tettsted. På bestilling fra stedsutviklingsprosjektet har Per Øivind Sandberg, historiker og tidligere statsarkivar, gravd i arkivene og oppsummert fremveksten av Hjellum-by`n opp gjennom historien og frem til i dag.

Av Per Øivind Sandberg

Utgangspunktet for tettstedsutviklingen var da det i 1854 ble bestemt å anlegge en jernbane mellom Hamar og Grundset i Elverum. Da jernbanestrekningen Kristiania-Eidsvoll var ferdig, ble arbeidet med å stikke ut en linje til den neste jernbanestrekningen begynt. Den 24. september 1858 var arbeidet med den nye jernbanestrekningen kommet så langt, at det ble avholdt en takstforretning på gården Hjellums grund i Vang prestegjeld ”til Bestemmelse av Erstatning for Grundavstaaelse til en jernvei fra Hamar til Elverum.” Deretter ble det foretatt et salg av et jordstykke ved den påtenkte Hjellum stasjon fra gnr. 19, bnr. 1 Hjellum til Nordbanen. Tomten hvor Hjellum jernbanestasjon ble etablert var på ett mål, og salgsprisen var 100 kroner. Stasjonsbygningene var ferdige i desember 1862 da det ble avholdt en branntakstforretning over de nybygde husene.

Gården Hjellum er en meget gammel selvstendig eiendom under opphavsgården Frogner i Vang prestegjeld. Hjellum er trolig bebygget i yngre jernalder og er trolig mer enn 2500 år som selvstendig gårdsbruk. Navnet Hjellum betyr hilmer el. heim, dvs. hjemmet på hjelmen, og henviser til områdets naturform som en hjelm

Jernbanen Hamar-Grundset ble, som landet andre jernbanelinje, åpnet sommeren 1862. Her ble det anlagt både stoppesteder, som Åker, og faste stasjoner som Hjellum, Ilseng, Ådals Brug og Løten. Ved de faste stasjonene ble det etter hver en tettstedsutvikling. Hjellum ble etter hvert ”stasjonsbyen” for hele Vangsbygda. Selv om tettstedet for det meste har bebyggelse i ytterkanten av Hjellum gård, omfatter tettstedet i dag også deler av nabogårdene Vidarshov, Skattum og Kurud.

Hjellums tidlig historie

Ved folketellingen i 1875 var det lite med bebyggelse rundt stasjonen. På selve stasjonen bodde det 6 personer. Det var stasjonsmesteren med kone og to døtre på henholdsvis 3 og ½ år samt to tjenestepiker. Som nabo hadde stasjonsmesteren en snekker med kone og 4 døtre under 10 år. Det bodde også en husmannsfamilie på 5 personer og en dagarbeider med familie på 4 i nærheten av stasjonen, i alt altså 21 personer.

Noen stor vekst i den faste bosetningen er ikke å spore fram til folketellingen i 1900, men nå hadde det kommet et landhandleri ved stasjonen ”Nysted Landhandleri” hvor det bodde 2 personer, mens den nye stasjonsmesterens hushold omfattet 5 personer. På den nyoppførte eiendommen Granli var det 5 voksne personer. Husmannen med familie hadde flyttet, det samme hadde snekkeren, men dagarbeideren og hans familie fortsatt bodde på samme sted. Ved folketellingen i 1900 var ”innbyggertallet” sunket til 17personer.

Frem til 1908 stiger folketallet meget sakte, men aktiviteten på stedet øker, først og fremst på grunn av de mange butikker som dukket opp. I firmaregisteret for Sør-Hedmark er det for perioden 1900-1908 innført hele 6 nyetableringer:

1) Oluf Danielsen anmeldte 4. januar 1901 sitt firma O. Danielsen ”der agter at drive landhandel i Vang herred, hvor min bopæl er Nysted ved Hjellum stasjon.
2) Mikkel Karseth anmeldte 13. oktober 1902 sitt firma M. Karseth ”der agter at drive handel på min Bopæl Gaarden Solberg pr. Hjellum stasjon i Vangs herred.” (Denne forretningen opphørte 18. november 1904)
3) Oline Melander over tok Solberghandelen 8. juni 1905
4) Helge Magnussen Granrud anmeldte 27. oktober 1905 at han ville handle på sin bopæl Broberg pr. Hjellum.
5) Johan Tønseth anmeldte 21. mai 1906 sitt firma Johan Tønseth ”der agter at drive handel på sin bopæl Nysted pr. Hjellum
6) Hans Tønset gjorde 15. august 1908 en tilsvarende anmeldelse da han agtet å drive handel på sin bopæl Kurud.

Stasjonen og landhandleri, 1924.  Hjellumvegen, 1915.
Til venstre: Stasjonen og landhandleri, 1924. Til høyre: Hjellumvegen, 1915.

Sanderud skaper vekst

Året 1908 er det avgjørende gjennombrudd for tettstedsutviklingen rundt Hjellum stasjon som bosted, og årsaken til veksten er å finne i bestemmelsen om å etablere en offentlig helseinstitusjon på den nærliggende eiendom Sannerud i Stange. På dette stedet hadde det helt siden tidlig på 1800-tallet vært drevet en oppholdsinstitusjon for sinnslidende hjemmehørende i Hedemarkens amt.

I årene 1908-1909 ble det bygd 11 nye boliger på stedet slik at folketallet ved folketellingen 1910 hadde kommet opp i 75 personer fordelt på 14 hushold, dvs. et snitt på 5 personer i hver husholdning. Tettstedet hadde fått en sammensatt befolkning, en tømmermann, 2 snekkere, en skredder, en skomaker, 3 veiarbeidere, en baker, en brenneriarbeider, en landhandler med stort hushold og hele 4 familiefedre som var ansatt ved jernbanen. Både ved tellingene i 1875, 1900 og 1910 ble det opplyst at stedets innbyggere soknet til Kirkekretsens skole.

I tiåret 1911-1920 er det anmeldt 20 nye hus under gårdsnummer 19 i Vang herred, de fleste ble forsikret i Norges Brannkasses Vang-avdeling, slik at ved folketellingen i desember 1920, var det 215 personer i det 34 bosatte enhetene rundt stasjonen, dvs. husholdets størrelse hadde vokst til 6 personer i snitt, og nå var det store barneflokker i området, og i den offisielle statistikken for Norge i 1920 oppgis Hjellum som et av tre tettsteder i Vang kommune. Men utbyggingen fulgte ikke noen plan, man bygde der man fikk kjøpt tomt, og det ble opparbeidet stier mellom husene.

I de vanskelige mellomkrigsårene stagnert veksten på Hjellum noe, i 1920-årene ble de bygd 11 hus og i 1930-årene det samme antall. Det finnes ikke oversikt over husbyggingen under okkupasjonen, men da folketellingen i 1946 ble gjennomført, oppgis antallet boenheter på tettstedet Hjellum å være 63. I disse husene bodde det ved utgangen av året 1946 290 personer, dvs. nå var antallet i hvert hushold sunket til under 5 personer og antallet barn hadde sunket sterkt.

Etterkrigsårene

I 1940-50årene var det sterkt vekst på Hjellum, bl.a. på grunn av at det ble anlagt kommunal vann- og kloakk i området i 1952-53 og de nye husene grupperte seg etter det offentlig ledningsnettet. Fra 1946 til 1950 steg antallet bebodde bosteder fra 63 til 90, men nå er tettstedet i den offisielle statistikken utvidet til også å omfatte området rundt Olsrud, så noen stor økning i det gamle opprinnelige ”Stasjonsområdet” var det vitterlig ikke. Folketallet ble i 1950 oppgitt å være 477 personer, heri innbefattet beboerne på Olsrud. Leksikonverket Norsk Allkunnebok som ble utgitt i 1954, opplyste at ”Hjellum er en jernbanestasjon, stasjonsby med postkontor, telefonsentral i Vang herred, en forstad til Hamar med 447 personer i 90 hus ved folketellingen i 1950, her er det pensjonat og heim for åndsveike”.

Ved neste folketelling i 1960 hadde antall bebygde eiendommer i Hjellum-området passert 100, og ved folketellingen dette året angir statistikken at det er 176 private hushold i tettstedet Hjellum i Vang herred med en samlet befolkning på 522 personer, nå var husholdantallet kommet ned i 3 personer. En gjennomgang av likningsprotokollene for Vang i 1960 viser at det da bodde 262 skatteytende personer på Hjellum, dvs. at ca. 50 % av de som bodde der betalte skatt. Gjennomgangen viser også at ca. 1/3 av skatteyterne her enten var sykepleiere eller pølsemakere (Ved siden av Sanderud var Tønseth slakteri blitt en lokal hjørnestensbedrift).

På grunn av statistikklovene har jeg ikke hatt adgang til det spesielle folketellingsmaterialet for området Hjellum etter 1960, men en gjennomgang av adressekalendrene 1962 og 1980 viser at henholdsvis 265 og 311 personer har postnummer 2343 HJELLUM. Etter 1954 er også en del eiendommer utskilt fra gårdsnummer 12 Vidarshov blitt medregnet til tettstedet Hjellum. Det samme har skjedd i noen tilfelle også med eiendommer som er fradelt gårdsnummer 182, bnr. 1 Kurud og gårdsnummer 183, bnr. 1 Skattum, bl.a. det store NKL-lageret.

Hjellum flyfoto, 1960
Hjellum, 1960

Dagens befolkning yngst i Hamar

I følge de siste folkeregistreringene for Hjellumområdet, dvs. eiendommer som i sin tid er fradelt, gnr. 12, 19, 182 og 183 (heri er ikke Lovisenberg-området inkludert) så bor det i dag 540 personer her, 267 kvinner og 273 menn. Av disse er 63 kvinner og 70 menn under 18 år, dvs. hele 25 % av Hjellums befolkning er potensielle skolebarn, mens kun 23 kvinner og 20 menn er over 67 år, dvs. potensielle pensjonister utgjør bare 8 % av stedets befolkning. Hjellum er med andre ord trolig det boområdet i Hamar kommune som har den laveste gjennomsnittsalderen. Det siste leksikonverket som er utgitt i papirform i Norge omtaler Hjellum som ”en del av tettstedet Hamar.”(1997).

Samfunnsutvikling

Hjellum var fra 1910 og i mange tiår fremover et eget ”samfunn”. Her var det en infrastruktur med handels- og håndverksbedrifter. Her var verksteder og transportfirmaer lokalisert. De store arbeidsplassene var Tønset-slakteri og Sannerud sykehus. Togene stoppet og stasjonen var betjent med den legendariske ordføreren i Vang, Rudolf Hedeman som stasjonsmester. Tettstedet hadde eget postkontor til ca. 1990, det var etablert et eget bedehus i Indremisjonens regi i mellomkrigstida, eget idrettslag med egen opparbeidet idrettsbane fantes fra 1946. Det ble i 1980-årene laget en egen gatenavnplan for området. Alle gatene i området fikk navn etter arter i den norske flora med unntak av den gjennomgående hovedåren som fortsatt heter Hjellumsvegen.

Ved kommunesammenslåingen med Hamar i 1991 ble mye av tettstedspreget borte og Hjellum ble mer et boområdet i storkommunen Hamar. Togtrafikken opphørte da stasjonen ble nedlagt. Slakteriet ble nedlagt i 1970-årene, og de fleste butikkene ble stengt. Inntrykket av boområdet uten servicefunksjoner ble forsterket da det ble utlagt 4 byggefelt i utkanten av det gamle boligområdet. Bybuss nr. 1 trafikkerer i dag stedet. Hjellum som stasjonsbyen for resten av Vangsbygda er i dag en historisk klisjé ­-­­ stedet er som det uttrykkes i Store Norske Leksikon fra 1997, en del av tettstedet Hamar.

Teksten ble skrevet i forbindelse med arrangementet "Jakten på Hjellum".

Se flere historiske bilder fra Hjellum her.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:
Panteregisterbladene for gnr. 12 Vidarshov, gnr. 19 Hjellum, gnr. 182 Kurud og gnr. 183 Skattum.

Firmaregister for Sør-Hedmark 1875-1944.

Folketellingslister 1875, 1891, 1900, 1910,1920,1946 og 1960 for gnr. 12, gnr. 19, gnr. 182 og gnr.183, alle i Vang.

Adressebøker 1962 og 1980 for Hedmark fylke.

Likningsprotokoll 1960 for Vang