Ultrafiolett stråling (også kalt UV-stråling) kommer fra solen og kunstige kilder. Bruken av kunstige UV-kilder er i dag utbredt innen mange forskjellige områder, både i kosmetiske, medisinske og industrielle sammenhenger. Den kanskje mest kjente og brukte kunstige UV-kilden er solarier.

UV–stråling er den delen av lyset vi ikke kan se, og har kortere bølger enn synlig lys. UV-stråling karakteriseres ved dens bølgelengde og kan deles opp i UVA-stråling med bølgelengdeområde 320-400 nm, UVB-stråling mellom 280-320 nm og UVC-stråling mellom ca. 100 og 280 nm. Synlig lys ligger i bølgelengdeområdet 400-780 nm. Ved jordoverflaten finner en ikke UVC-stråling, fordi stråling med bølgelengder kortere enn ca. 290 nm absorberes av ozon og andre gasser i jordens atmosfære. Ozonlaget hindrer også en vesentlig del av UVB-strålingen (70-90 prosent) i å nå jordoverflaten.
 
Et solarium er konstruert for å sende ut UVB- og UVA-stråler for å fremkalle brunfarge. Lampene er vanligvis lysstoffrør som avgir UV-stråling i tillegg til noe synlig lys. Det kan også være ansiktslamper, formet som små tynne lysstoffrør eller høytrykkslamper. Høytrykkslamper avgir mye UV-stråling og krever ekstra filtre for å ta bort deler av UV-strålingen. I Norge er det bare tillatt med UV-type 3 solarier, som er mest lik solspekteret og passer best for den nordiske hudtypen.
 
Intensiteten til UV-strålingen fra solen kan angis som UV-indeks, som angis som et tall på en skala. Skalaen går for den naturlige solstrålingen som normalt går fra 0 til 15, der 15 er høyest intensitet. Typisk sommersol i Sør-Norge tilsvarer en UV-indeks på litt over 6. Maksimal UV-stråling fra et solarium tillatt i Norge kan sammenlignes med tropisk sol, tilsvarende en UV-indeks på 12.
 
Helseeffekter av UV-stråling
Virkningene som kan oppstå av UV-bestråling er avhengig av bestrålingstid, strålingens intensitet og bølgelengde. Skader forårsaket av UV-stråling på mennesker er begrenset til huden og øynene, fordi denne strålingen ikke trenger særlig dypt inn i kroppen. UV-stråling kan medføre akutte hud- og øyeskader, som solforbrenning, soleksem, hornhinnebetennelse eller snøblindhet, samt langtidsskader som hudkreft, tidlig aldring av huden og grå stær. Noen legemidler og kosmetikk kan gjøre hud og øyne mer følsomme for UV-stråling og dermed gi økt risiko for helseskade.
 
Hudtype
For UV-strålingens effekt på huden er det avgjørende hva slags hudtype en har. Det er vanlig å karakterisere huden ved hudtype skalert fra I til VI. Tabellen under viser hvordan en skiller mellom de ulike hudtypene. I Norge er det mest vanlig med hudtype I-IV.
 

HudtypeUeksponert hudfargeHudens følsomhet for UV-strålingHva skjer med huden under soling?
IHvitSvært følsomLett brent, aldri brun
IIHvitMeget følsomLett brent, av og til brun
IVLys brunModerat følsomSjelden brent, lett brun
VBrunMinimalt følsomAldri brent, veldig brun (mørk brun)
VIBrun/sortUfølsomAldri brent, dyp pigmentert (sort)

 

Hvorfor bør en ikke ta solarium før sommeren eller sydenreise?
Solariestråling er noe annerledes enn naturlig solstråling. Den inneholder mer UVA-stråler enn solen, og noe mindre UVB-stråler. UVA-strålene kan gjøre oss brune, men bidrar ikke til økt produksjon av pigmenter som er det som kan gi beskyttelse mot senere UV-bestråling. UVA-strålene gjør heller ikke huden ”fortykket”. Det er det UVB-strålene som gjør. Denne fortykkelsen gir huden bedre beskyttelse mot solstrålene enn det brunfargen kan gi. Soler du deg i solarium kan du derfor bli brun, men du får ikke den herdingen som naturlig solstråling gir, og som bedre beskytter deg mot solbrenthet. Tvert imot kan du bli lurt til å oppholde seg lenger i solen hvis du er solariebrun.

Solariesoling for å forberede huden mot solen brukes oftest i tillegg til å soling i naturlig sol. Dette fører til at den totale mengden UV-stråling huden utsettes for økes, noe som også øker risikoen for hudkreft.

Les mer om solarier her.