Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel med langsiktig arealdel 2026-2049 ble vedtatt 17. desember 2025.
Kommuneplanen: Veikartet for framtidas Hamar
Kommuneplanen er kommunens øverste strategiske styringsverktøy. Den består av en samfunnsdel med langsiktig arealstrategi og en arealdel. Samfunnsdelen inneholder overordnede mål og strategier for utviklingen av Hamar – både som lokalsamfunn og som organisasjon.
Arealdelen viser hvordan kommunen ønsker å bruke arealene i kommunen til ulike formål for å nå målene i samfunnsdelen. Den langsiktige arealstrategien fungerer som en bro mellom samfunnsdelen og arealdelen og beskriver sentrale prinsipper for arealbruk i kommunen.
Satsninger og mål fram mot 2049
Kommunestyret har valgt tre satsingsområder og tre hovedmål fram mot 2049. Satsningsområdene viser strategiske veivalg for å videreutvikle hamarsamfunnets attraktivitet, mens hovedmålene viser hvordan Hamar vil løse felles sentrale samfunnsutfordringer.
Plan- og virksomhetsstyring
Statlige og regionale føringer
Kommuneplanen er utarbeidet etter kravene i plan- og bygningsloven og veilederen for kommuneplanprosessen (Miljøverndepartementet 2012). Den bygger på et solid kunnskapsgrunnlag, og Hamar kommune har hatt høye ambisjoner for medvirkning. Innbyggere har kunnet komme med innspill gjennom ulike aktiviteter, som er beskrevet i en egen rapport.
Regjeringen publiserer hvert fjerde år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. For perioden 2023–2027 legges det særlig vekt på FNs 2030-agenda og bærekraftsmålene, innen blant annet klima og miljø, samfunnssikkerhet, velferd, verdiskaping og inkluderende lokalsamfunn. Kommuneplanen forholder seg også til statlige retningslinjer og planer, for å sikre at lokal planlegging er i tråd med nasjonale mål og bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.
Hamar kommune har lagt bærekraftsmålene til grunn i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og planstrategien for 2024-2027 og har i tillegg sett til Innlandsstrategien 2024-2028.
Fra historisk handelsby til Innlandets urbane hjerte

Hamar har utviklet seg sten for sten gjennom generasjoner. Byens moderne historie begynte i 1849, da Hamar ble etablert som handelsby for bygdene rundt. Gode havneforhold i Mjøsa, fruktbart jordbruksland og økt behov for mat i hovedstaden la grunnlaget for veksten.
Fra handelsby til administrasjonssenter
Etter hvert ble Hamar et viktig administrasjonssenter i regionen. Skole, fengsel, kirke, byråd og rettsvesen kom tidlig på plass. Næringsmiddelindustrien vokste fram, og Melkefabrikken ble en viktig arbeidsplass. Idrett og kultur fikk raskt gode vilkår.
I 1864 åpnet Norges første folkehøgskole på Sagatun. Siden da har Hamar vært kjent som en skoleby, med et bredt utdanningstilbud. Samme år ble også bispesetet gjenopprettet.
Jernbanen kom til Hamar i 1862 og gjorde byen til et viktig knutepunkt. Hamar har siden vært kjent som jernbaneby, mjøsby, idrettsby og administrasjonsby. Mjøsa har alltid vært viktig for byens identitet og utvikling.
Sammen med Vang – én sterk kommune
I 1992 ble Hamar og Vang slått sammen. Det styrket regionen, og i dag har Hamar den høyeste befolkningsveksten i Innlandet. Næringslivet vokser, og idrett og kultur står fortsatt sterkt. Universitetet viderefører tradisjonen som skoleby. Mjøsa brukes mer aktivt til bading, fritid og rekreasjon.
Målrettet byutvikling gir resultater
De siste 20 årene har Hamar satset målrettet på byutvikling. Prosjekter som kulturhuset og Koigen har bidratt til store opplevelser og tettere forbindelser mellom byen og Mjøsa.
I kommuneplanen 2018-2030 satte kommunen seg nye ambisiøse mål, og disse har vi i stor grad nådd.
- Den viktigste byen i og for Innlandet: Hamar har hatt vesentlig høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Det er blitt vedtatt store planer for byutvikling, med ny bydel i strandsonen. Det satses fortsatt på kultur, og det planlegges nå for dobbeltspor til Hamar og ny Hamar stasjon.
- Kunnskapsby: Hamar har blitt en universitetsby. Kommunen har sterke innovasjons- og kompetansemiljøer innen VR, spillutvikling og bioteknologi. Heidner Biocluster fikk i 2018 status som Norwegian Center of Expertise (NCE). Vi har vekst i antall arbeidsplasser og et variert arbeidsmarked.
- Lett å leve miljøvennlig: Det er lett å leve miljøvennlig i Hamar. Det er etablert ombruksløsninger på Sirkula, og det er kort vei til det aller meste. Hamar var en av de første kommunene som utviklet klimabudsjett og -regnskap.
- En av landets beste kommuner for barn og ungdom: Hamar kommune har et av de beste grunnskoletilbudene i Norge; med en 3. plass i Kommunebarometeret for 2025. Vi har et rikt fritidstilbud og driver et målrettet arbeid for at barn og unge skal ha en god oppvekst.
- Trygg kommune med rom for alle: Innbyggerundersøkelsen viser at folk føler stolthet og tilhørighet til Hamar og at innbyggerne jevnt over er fornøyde med kommunale tjenester.
Felles utfordringer og global usikkerhet
I overgangen til ny kommuneplanperiode, står Hamar overfor utfordringer: befolkningsnedgang i fylket, flere eldre og nesten én av fem i arbeidsfør alder er utenfor arbeid og utdanning. Det forventes mangel på arbeidskraft og økende behov for tjenester. I tillegg må vi løse oppgaver innenfor bærekraftige økonomiske rammer. Kommunen må derfor prioritere, omstille og samarbeide for å finne gode løsninger.
Globale og nasjonale endringer, som krig i Europa og økt vekt på beredskap, påvirker også Hamar. Miljø- og klimautfordringene krever helhetlige løsninger, noe som vil prege kommunens prioriteringer.
Vi former framtida sammen
Hamar kommune vil utvikle samfunnet og tjenestene ved å involvere innbyggerne og samarbeide både innenfor og utenfor landets grenser. Når flere jobber sammen, blir det lettere å finne gode, lokale løsninger på viktige utfordringer som klima- og naturkrisen, befolkningsendringer, press på tjenestene og utenforskap. Dette kan styrke frivilligheten og næringslivets bidrag til å løse samfunnsutfordringer og samtidig realisere aktørenes egne mål.
Vi skal bygge på det vi er gode på, gripe mulighetene og ta kloke valg sammen. Velkommen med på veien videre!
Vigdis Stensby
ordfører
Kommuneplanens hovedbudskap
Vår visjon
Hamar - Innlandets urbane hjerte
Våre verdier
Kommunens verdier er en rettesnor for beslutninger og handlinger internt og eksternt, og skal støtte opp under virksomheten vår:
- Åpen: Hamar kommune er til for alle.
- Modig: Hamar kommune tør å gå nye veier.
- Pålitelig: Hamar kommune kan du stole på.
- Helhetlig: Hamar kommune opptrer helhetlig
Satsningsområder fram mot 2049
Vi har valgt tre prioriterte satsningsområder som viser strategiske veivalg for å videreutvikle kommunens attraktivitet – både for oss som bor her og for nye innbyggere:
- Byvekst med sjel
- Innlandets motor
- Byen for barn
Hovedmål fram mot 2049
De tre hovedmålene tar utgangspunkt i utviklingstrekk som alle kommuner møter. I Hamar vil vi finne gode lokale løsninger sammen for å nå følgende hovedmål:
- Gode liv – god velferd
- Lett å leve miljøvennlig
- Trygghet sammen
Satsningsområde 1: Byvekst med sjel
– I 2049 har Hamar flere innbyggere, flere arbeidsplasser og et levende bysentrum basert på byens historie og kvaliteter

Hamars byvekst bygger på en stolt historie som møteplassen for handel, kunnskap og kultur, og som knutepunktet ved Mjøsa. Dette er byens sjel. Folk flytter til Hamar og innbyggerne trives som et resultat av målrettet byutvikling. Vi skal fylle byen med folk og opplevelser. Vi skal skape tettsteder med gode hverdagsliv. Hamar skal være blant landets raskest voksende byer. Arkitektur og urbane kvaliteter skal sikre Hamars posisjon som Innlandets vakreste og mest spennende by.
Hvor er vi i dag?
- Innbyggere 1.1.25: 33 441
- Vesentlig høyere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet siste 10 år, med 1,1 % i året.
- Økt utbyggingstakt, fra 209 ferdigstilte boliger per år de siste ti årene, til 232 boliger siste fem år.
Hamar sentrum byr på attraktive møteplasser og et bredt tilbud innen handel, kultur og service som tiltrekker både innbyggere og besøkende. Byen strekker seg inn i tre kommuner, betjener rundt 80 000 mennesker og har et rikt opplevelsestilbud året rundt for folk i alle aldre.
Hvor er vi i 2049?
- Hamars innbyggere er stolte av byen og kommunen sin.
- Hamar har et levende bysentrum med urbane kvaliteter.
- Hamar har en ny vital bydel i strandsonen.
- Hamar har attraktive og livskraftige tettsteder.
- Hamar har en innbyggervekst over landsgjennomsnittet.
- Hamar har en bærekraftig kommuneøkonomi.
Den nye bydelen i strandsonen er nå ferdig utbygd og har gitt Hamar et friskt pust av urbanitet og liv. Med sin attraktive beliggenhet ved Mjøsa har området blitt et naturlig samlingspunkt, der kunnskapsbedrifter står i kø for å etablere seg. Byens unike tilknytning til vannet er styrket, og forbindelsen mellom sentrum og strandsonen gir Hamar en ny dimensjon av identitet og tilgjengelighet.
Hvordan kommer vi dit?
Hamar kommune vil:
- videreføre satsningen på byutvikling
- være en offensiv samarbeiderpartner for utbyggere
- forsterke kommunens identitet og bygge framtidas Hamar på vår historie og egenart
- ha et nært samarbeid med næringslivet og andre aktører i hamarsamfunnet for å skape et levende sentrum
- følge opp universell utforming i utviklingen av bygninger og offentlige rom
- skape enda flere attraksjoner og opplevelser
- planlegge for innbyggervekst i byen og tettstedene med tilrettelegging for 250 nye boliger i snitt per år
- sikre tilgjengeligheten og tilknytningen til Mjøsa og natur- og friluftsområder
- være en pådriver for færre og større kommuner
- styre etter vedtatte finansielle måltall
Hamar kommune skal ha økonomisk kontroll og styring gjennom finansielle måltall og oppfølging.
Satsningsområde 2: Innlandets motor
– I 2049 er Hamar den viktigste byen for Innlandet

Hamar skal, som motoren i Innlandet, skape arbeidsplasser og tiltrekke oss nyskapere. Vi vil satse på kunnskap og innovasjon sammen med universitet, næringsliv og gründere. Når vi investerer i mennesker og ideer, skaper vi jobber, produkter og tjenester for framtida. Gjennom samarbeid og nyskaping skal vi være en vinner i konkurransen om folkene. Hamar har behov for alle!
Hvor er vi i dag?
- Antall arbeidsplasser i 2024: 20 817
- Arbeidsplassvekst siste 10 år: 6,9 %
- Antall studieplasser ved campus Hamar 2025: 2 615.
Hvor er vi i 2049?
- Hamar har en arbeidsplassvekst som ligger over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner.
- Hamar har kompetansearbeidsplasser og utdannings- og forskningsmiljøer på nasjonalt nivå.
- Hamar er attraktiv som etableringssted for private og offentlige aktører, innovasjonsmiljøer og gründere.
- Hamar er en inspirerende kommune for studenter, forskere og andre med høye faglige ambisjoner.
- Hamar har et raust og inkluderende arbeidsliv som har bruk for alle.
- Hamar kommune er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg kvalifiserte arbeidstakere.
I 2049 tar byen og regionen del i veksten i Osloregionen, blant annet gjennom moderne infrastruktur som gir nye muligheter for Hamars næringsliv og innbyggere. Hamar utmerker seg som et attraktivt etableringssted for både private og offentlige virksomheter og tiltrekker seg gründere, innovatører og personer med faglige ambisjoner.
Hvordan kommer vi dit?
Hamar kommune vil:
- tilrettelegge for attraktive, ferdigregulerte næringsarealer
- være en positiv og offensiv støttespiller for eksisterende og nye næringsaktører
- være en pådriver for etablering av nettverk, partnerskap og samarbeidsavtaler med næringsliv, akademia, sivilsamfunn, nabokommuner og andre offentlige aktører
- inngå nasjonale og internasjonale tverrsektorielle samarbeid og skape nye ideer, teknologier og løsninger
- bidra til å realisere Science Park
- samarbeide med lokale og regionale aktører for å øke produksjon av og tilgang til energi
- jobbe for flere lokale studietilbud som møter samfunnets og arbeidslivets behov
- samarbeide med utdanningsinstitusjoner, studentorganisasjoner og næringsliv og bidra til å utvikle gode tilbud og tjenester til studenter
- finne nye løsninger for å møte arbeidslivets behov for arbeidskraft og bidra til at en høyere andel deltar i arbeidslivet
Vi vil jobbe sammen med næringslivet, akademia, sivilsamfunnet og nabokommuner for å skape verdier og positive ringvirkninger både for Hamar og hele regionen. Når vi samarbeider på tvers, legger vi til rette for nye ideer, kunnskapsdeling og vekst.
Satsningsområde 3: Byen for barn
– I 2049 velger barnefamilier Hamar. Barna har blant landets beste oppvekstsvilkår

Hamar er kommunen for barn og barnefamilier. Vi satser på barnehageplass for alle – alltid. Vi investerer i læring og trivsel, og har et av landets beste skoletilbud. Sammen skaper vi fritidstilbud som utvikler og inkluderer. Her er boliger for store og små familier, i alle prisklasser. I Hamar bygger vi trygghet og tilhørighet gjennom møteplasser og fellesskap. Vi har nærhet til alt, både for barn og foreldre.
Hvor er vi i dag?
- Vesentlig høyere vekst av barn og unge enn landsgjennomsnittet siste 10 år.
- 27 % av husholdningene i Hamar har barn, som er litt lavere enn landsgjennomsnittet.
- Hamarskolen er på 3. plass i kommunebarometeret i 2025.
Hamar kommune har i mange år satset målrettet på barn og unge, og mange barnefamilier har bosatt seg i kommunen.
Vi har god kvalitet i barnehager og skoler, og attraktive nabolag med et variert boligtilbud. Vi har full barnehagedekning og løpende barnehageopptak.
Her er det mulig å finne eneboliger og rekkehus i trygge nærmiljøer. Kommunen er kompakt med kort vei til jobb, skole, handel, fritid og opplevelser. Dette gir muligheter for en god hverdagslogistikk.
Arbeid, bolig, familie og nærhet til venner har stor betydning for hvor folk bosetter seg. Som kommune må vi samtidig være åpne for at barnefamilienes behov kan endre seg over tid og at vi evner å tilpasse oss nye ønsker og prioriteringer.
Oppveksten påvirker livet vårt. Mange velger å flytte tilbake til hjemstedet sitt hvis de har gode minner fra barne- og ungdomstiden. Hamar har i mange år hatt gode resultater i grunnskolen, og undersøkelser viser at barn og unge trives her. Dette ønsker vi å bygge videre på. Samtidig opplever Hamar, som andre kommuner, bekymringsfulle utfordringer knyttet til psykisk uhelse, rus, kriminalitet og utenforskap fra utdanning og arbeid.
Nærheten til Oslo gir oss både muligheter og utfordringer. Med kortere reisevei og bedre tilbud kommer Hamar stadig tettere på Osloregionen. Samtidig konkurrerer vi med mange andre kommuner som ligger enda nærmere hovedstaden. Vi må derfor bli enda bedre til å styrke Hamars posisjon og synlighet som alternativ til Oslo.
Hvor er vi i 2049?
- Hamar er blant de 20 kommunene i landet med høyest innbyggervekst blant barn og unge.
- Hamarskolen er blant topp 5 i landet.
- Hamar er en inkluderende kommune hvor barn og unge kan utfolde seg og realisere sitt potensial.
- Barn og unge har lærings- og utviklingsmuligheter i trygge fellesskap i barnehager og skoler.
- Hamar har en kultur hvor nye innbyggere blir ønsket velkommen og opplever tilhørighet.
- Hamar er en 5-minuttersby.
I 2049 er Hamar en av landets mest attraktive kommuner for barnefamilier, med vekst i antall barn og unge. Folk som flytter til Hamar, skal føle seg velkommen og kunne oppleve tilhørighet.
Kommunen tilbyr barnehager og skoler av høy kvalitet og legger til rette for at alle barn og unge får gode muligheter til læring, utvikling og trivsel.
Hamar er en inkluderende kommune hvor alle barn og ungdom kan utfolde seg og realisere sitt potensial, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Skole, barnehage, familie og fritid er alle sentrale arenaer for å lykkes med å nå dette målet. Hamar utnytter sitt fortrinn med lærerutdanning og flere sterke kompetansemiljøer.
På idretts- og kulturarenaer opplever barn, ungdom og deres familier samhold og fellesskap. I 2049 spiller kommunens idretts- og fritidstilbud fortsatt en viktig rolle for folkehelse, integrering og mangfold.
I 2049 har barn og unge i Hamar lærings- og utviklingsmuligheter i trygge fellesskap. Kompetanse og aksept for ulikhet bidrar til økt mestring.
I 2049 har de som bor i byen og tettstedene kort vei til det de trenger i hverdagen – det vi kaller "5-minuttersbyen".
Hvordan kommer vi dit?
Hamar kommune vil:
- fortsette å utvikle Hamars skoler og barnehager basert på kunnskap og beste praksis
- samarbeide med utdanningsmiljøene for å styrke strategisk utviklingsarbeid
- bidra til å etablere flere gode lekeplasser og andre nærmiljøanlegg for barn og unge, som kombinerer skole og fritid
- styrke og samordne forebyggende tjenester, og mobilisere hamarsamfunnets ressurser for å ivareta barn og unge
- føre en aktiv dialog med barnefamiliene i kommunen og bruke kunnskapen om hva som påvirker barnefamiliers valg av bosted
- tilrettelegge for et boligtilbud som dekker barnefamiliers behov
Hamar kommune vil bygge videre på kunnskap og beste praksis for å sikre at skoler og barnehager holder høy kvalitet. Vi vil hente ny kunnskap gjennom samarbeid med ledende fagmiljøer og ved å lære av oss selv og andre kommuner. Dette skal gi oss et solid grunnlag for å videreutvikle tjenestene våre, slik at barn og unge fortsetter å møte kompetente voksne i hverdagen.
Kommunen skal til enhver tid ha god oversikt over behov og utfordringer. Vi vil sikre at barn og unge og deres familier får nødvendig støtte og likeverdig tilgang til tjenester og tiltak som fremmer helse, trivsel og læring. En viktig del av forbedringsarbeidet handler om å styrke og samordne de forebyggende tjenestene på en slik måte at tjenestene gis i fellesskapet, i klasserommet og i barnehagen. Hamar kommune skal i samarbeid med lokalsamfunnet støtte barn og ungdom som står i fare for å falle utenfor, slik at de blir en del av fellesskapet igjen.
For å skape gode oppvekstmiljøer vil Hamar kommune etablere flere nærmiljøanlegg der tilbud og tjenester for barn og unge samles. Inspirert av de gode erfaringene fra Prestrud og Ankerskogen park, skal disse møteplassene styrke fellesskap og aktivitet. Gjennom sambruk av skoler og nærmiljøanlegg legger vi til rette for tettere samarbeid og bedre ressursutnyttelse til beste for hele lokalsamfunnet. Nye skolebygg skal bidra til å forsterke utviklingen av bydeler og tettsteder.
Hamar kommune vil tilrettelegge for attraktive familieboliger i byen og i tettstedene. Vi skal holde oss oppdaterte på temaer som påvirker barnefamilienes valg av bosted og ta initiativ til dialog med barnefamilier i kommunen. Dette skal gi oss et godt grunnlag for framtidig planlegging og treffsikre tiltak. Vi ønsker å bidra til en velkomstkultur som gjør at nye barnefamilier raskt blir en naturlig del av nærmiljøet og fellesskapet.
Hovedmål 1: Gode liv – god velferd
I 2049 har alle hamarsinger muligheter for å leve gode liv, og de som trenger det får gode tjenester

Vi hamarsinger blir eldre, og flere vil trenge tjenester for å kunne leve gode liv. Mange står utenfor viktige fellesskap. Vi må lykkes med å styrke folkehelsen, øke egenmestringen, bygge inkluderende fellesskap og utvikle gode kommunale tjenester for de som trenger det. Gode liv og god velferd skapes ved å mobilisere hele hamarsamfunnet.
Hvor er vi i dag?
- Antall personer 80 år og eldre forventes å øke med 1100 til 3135 i 2035.
- 47 % av brukerne i hjemmetjenestene er i alderen 0-66 år.
- 63 % av beboere i kommunens institusjoner er 80 år eller eldre.
Hamar kommune er et godt sted å bo, med mange muligheter for aktiviteter og opplevelser.
Innbyggerundersøkelser bekrefter at mange føler tilhørighet til og trives i hamarsamfunnet. Kommunens folkehelseoversikt tegner et positivt bilde av levekårene og helsetilstanden i befolkningen. Likevel har vi familier med lav inntekt, mange som står utenfor arbeid og utdanning og innbyggere som opplever ensomhet.
Vi blir flere eldre og færre som jobber. Mange eldre lever aktive liv, har god helse, mye kunnskap og ønsker å bidra i lokalsamfunnet. De er en viktig ressurs, både som frivillige, som omsorgspersoner og gjennom sitt engasjement og sin erfaring.
Samtidig vil flere eldre trenge hjelp i årene som kommer – enten på grunn av fysiske sykdommer, psykiske plager eller demenssykdom. Mange har flere helseutfordringer og sammensatte tjenestebehov. Vi ser også at flere unge og unge voksne i Hamar har behov for støtte, særlig knyttet til psykisk helse og rus. Mange har omfattende behov. Dette legger press på tjenestene våre. Derfor må vi prioritere klokt og samarbeide med alle gode krefter for å finne løsninger sammen.
Som kommune har vi et ansvar for at alle innbyggere skal ha like muligheter og bli behandlet med respekt, uansett bakgrunn eller funksjonsevne. Vi må sørge for at ingen blir holdt utenfor eller blir diskriminert, og at alle får mulighet til å delta i samfunnet på lik linje. Nasjonale myndigheter understreker særlig kommunens ansvar for oppfølging av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Hvor er vi i 2049?
- Folkehelsen i hamarsamfunnet er på nivå med de beste kommunene i landet.
- Hamars innbyggere opplever flere gode leveår gjennom å være aktive og inkludert i fellesskap.
- Innbyggerne får gode og forsvarlige helse- og velferdstjenester til rett tid.
- Hamar er en åpen og inkluderende kommune.
I 2049 er Hamar en kommune der flest mulig av Hamars innbyggere lever lange, gode og aktive liv. Innbyggernes folkehelse er blant de beste i landet, og innbyggerne opplever å være inkludert i aktiviteter og fellesskap.
Kommunen har et variert boligtilbud med fysisk tilrettelagte boliger slik at flere lever aktive og selvstendige liv. Eldre finner trygge og gode bo-konsepter med fellesløsninger for å kunne bo lenger i egen bolig.
Folk i Hamar er trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger den. Kommunens helse- og velferdstjenester er tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov. Vi jobber for at folk skal mestre hverdagen best mulig, og vi utvikler tjenestene våre kontinuerlig gjennom samarbeid, ny kunnskap og smarte digitale løsninger.
Hamar kjennetegnes av åpenhet, likeverd og fravær av diskriminering. Alle gis mulighet til å delta og bidra i samfunnet.
Hvordan kommer vi dit?
Hamar kommune vil:
- mobilisere hamarsamfunnets ressurser til samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid
- finne gode, lokale løsninger for å fremme likebehandling og god inkludering i lokalsamfunnet
- legge til rette for at en større andel av boliger og boformer er tilpasset eldre
- utvikle helsetjenestene gjennom samhandling og ved å ta i bruk ny kunnskap og teknologi
- styrke samarbeidet med næringslivet, frivilligheten og utdanningsinstitusjoner slik at flere som opplever utenforskap deltar i arbeid og utdanning
- styrke kunnskapen om mangfold i kommuneorganisasjonen for å bidra til likeverdige tjenester og samfunnsdeltakelse
Vi vil at Hamar skal være et godt sted å leve – for alle. Derfor jobber vi for et samfunn som fremmer god helse, livskvalitet og mindre forskjeller. Vi vil bruke de ressursene som finnes i lokalsamfunnet og styrke det forebyggende arbeidet som bidrar til aktivitet, fellesskap og flere gode leveår.
For å sikre gode og bærekraftige tjenester må vi tenke nytt. Vi må finne gode løsninger gjennom samarbeid, ny kunnskap og teknologi. Det handler både om å utvikle nye tjenester og forbedre de vi allerede har. Vi skal også se på hvordan oppgaver kan fordeles på nye måter, basert på hva folk trenger og hvem som er best egnet til å hjelpe. Her vil det bli viktig å lytte til både brukere og pårørende.
Vi tror på mestring – at folk skal få støtte til å klare mest mulig selv. Derfor vil vi jobbe for at flere får kunnskap om egen helse, at flere kan delta digitalt og at det finnes boliger som gjør det lettere å bo trygt og selvstendig. Dette kan gi den enkelte bedre muligheter til å ta ansvar for egen alderdom.
En av våre viktigste oppgaver framover er å sikre en god alderdom preget av trygghet og verdighet. Vi vil satse på aktivitet og fellesskap, gi støtte og veiledning til pårørende og skape gode, sammenhengende tjenester.
Hamar kommune vil være en pådriver for samarbeid mellom kommune, stat, næringsliv, utdanning, ideelle aktører og frivillighet – slik at vi sammen kan utvikle et godt helsetilbud for våre innbyggere. Vi skal også jobbe aktivt for å rekruttere og beholde dyktige ansatte og sørge for at vi har kompetanse til å møte et mangfoldig samfunn, med likeverdige tjenester.
I tillegg ønsker vi å styrke samarbeidet med hamarsamfunnet for å finne gode, lokale løsninger på utfordringer knyttet til inkludering, arbeid og utdanning.
Hovedmål 2: Lett å leve miljøvennlig
– I 2049 har Hamar gjort ombruk naturlig, bevart verdifull natur og minimalisert klimautslipp

Vi står foran store utfordringer knyttet til klima, miljø og natur. Utslipp må reduseres, og vi må tilpasse oss konsekvensene av klimaendringer. Vi må ta vare på verdifull natur, dyrket mark og friområder. Vi skal bli flinkere på ombruk – ressurser skal brukes, ikke kastes. Det skal være lett å leve miljøvennlig i Hamar.
Hvor er vi i dag?
- 13 % av arealet er dyrket, tallet for Norge er 3 % (jordvernstrategien).
- 15 % av arealet er vernet, tallet for Norge er 17,8 %.
- Det er registrert 254 rødlistede (truede) arter i Hamar kommune.
Hamar har gode forutsetninger for å bli en grønnere kommune med lavere klimagassutslipp. Vi har innovative selskaper som Hias og Sirkula, som er blant de beste i landet på vann, avløp og avfall.
Hamar er en kompakt by med tradisjon for å bygge tett. Vi har lenge jobbet for at folk skal ha kort vei til skole, jobb, butikker og møteplasser – både i byen og i tettstedene rundt.
Vi har også mye å ta vare på: verdifulle landbruksområder, Mjøsa, grønne parker og variert natur. Mange innbyggere er opptatt av ombruk og av å kunne bevege seg i nærmiljøet uten å være avhengige av bil.
De siste årene har vi klart å redusere klimagassutslippene med nesten 20 %. Likevel må vi øke tempoet. Samtidig vet vi at det blir knappere med både energi, areal og andre ressurser framover.
Klimaendringene merkes også her hos oss. Vi får mer regn, ustabile vintre og økt risiko for flom. Nærheten til Mjøsa gir oss mange muligheter for friluftsliv, men gjør oss også sårbare for skader på hus, veier, kulturminner, jordbruk og natur. Når klimaet endrer seg, trues også dyre- og planteliv – særlig når leveområdene er små og oppstykket, og det er vanskelig for arter å forflytte seg.
Hvor er vi i 2049?
- Hamar har redusert klimagassutslippene til et minimum.
- Hamar har et rikt naturmangfold og kulturlandskap med mulighet for attraktive friluftsopplevelser.
- Det er enda enklere å reise miljøvennlig i Hamar.
- Hamar er en foregangskommune innen ombruk.
- Hamar har god vannkvalitet i alle sine vassdrag.
I 2049 er Hamar et samfunn hvor folk, frivillighet, næringsliv og kommunen har jobbet sammen for å skape en grønn og bærekraftig kommune hvor det er enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen.
Klimagassutslippene er redusert til et minimum, basert på lokale forutsetninger. Byen preges av bærekraftige løsninger og et sterkt tverrfaglig samarbeid, der ressursene forvaltes effektivt med omtanke for både klima, natur og kommende generasjoner.
Hamar har fortsatt et rikt og variert naturmangfold, og kulturlandskapet gir mange muligheter for gode naturopplevelser. Grønne områder og parker er lett tilgjengelige for alle, og det er lagt stor vekt på å ta vare på både naturverdier og rekreasjonsmuligheter. Vannkvaliteten i Mjøsa og Hamars vassdrag er god.
Byen har grønne byrom og gater som gir gode opplevelser. Flere sykler og går, biltrafikken i sentrum har gått ned, og transporten er mer miljøvennlig. Hamar er en foregangskommune på ombruk og sirkulære løsninger. Offentlige, private og frivillige aktører samarbeider tett om delingsøkonomi, avfallshåndtering og ombruk.
Vi er også bedre rustet mot klimaendringer. De håndteres gjennom forebyggende tiltak og god beredskap. Naturen restaureres og forvaltes, slik at den styrker samfunnets motstandskraft mot flom, ekstremvær og andre naturhendelser. Samtidig tar vi vare på matjorden og legger til rette for lokal matproduksjon, slik at vi bidrar til matsikkerhet og bærekraftig bruk av arealene våre.
Hvordan kommer vi dit?
Hamar kommune vil:
- revidere mobilitetsstrategien og kommunedelplan for miljø og klima, og oppdatere klimabudsjettet årlig
- prioritere klimatiltak der potensialet for reduksjon er høyt og der kommunen har stor påvirkningskraft
- vurdere naturmangfold i alle planprosesser
- satse på attraktive byrom, grønne forbindelser og god infrastruktur for gående og syklende
- gjennom aktivt eierskap i Sirkula bidra til tiltak og løsninger for økt ombruk
- styrke innsatsen for å sikre god vannkvalitet i innsjø, bekker og elver
- iverksette nye og styrke eksisterende tiltak for å håndtere flom, ekstrem nedbør og naturhendelser
- sikre effektiv og fleksibel energibruk
Hamar kommune vil at vi alle – innbyggere, næringsliv og organisasjoner – skal jobbe sammen for å kutte klimagassutslippene. Hamar er en by som vokser over tre kommuner, derfor er det ekstra viktig å samarbeide godt med nabokommunene om miljøvennlig arealbruk og transport. Vi vil fortsette å bygge tett og utvikle eksisterende områder, slik at vi tar vare på matjord og natur for framtida.
Vi vil satse der vi kan gjøre størst forskjell. Den største kilden til utslipp i Hamar er forbrenningsanlegget på Trehørningen, som tar imot avfall fra hele regionen. Sammen med Eidsiva og andre aktører vil vi arbeide for å realisere løsninger som reduserer utslippene fra anlegget innen økonomiske rammer.
Effektiv og fleksibel energibruk skal sikres for å redusere klimautslipp.
Vi skal også ta bedre vare på naturen og sikre at naturmangfold vurderes i alle planprosesser. Dette er et viktig grep for å unngå negative konsekvenser for biologisk mangfold og viktige leveområder for planter og dyreliv. Naturen har en verdi i seg selv, og den gir oss flotte turområder og bedre helse.
Vi vil gjøre det enklere og tryggere å gå og sykle og legge til rette for miljøvennlig transport. Mange i Hamar er opptatt av ombruk og sirkulærøkonomi. Sammen med fagmiljøer og både offentlige og private aktører vil vi utvikle smarte løsninger for bedre ressursbruk. Når vi bygger nytt eller planlegger arealbruk, skal vi tenke på hele livsløpet til bygget fra materialvalg til ombruk.
Vi skal også styrke innsatsen for å sikre god vannkvalitet i alle våre vassdrag. I tillegg vil vi styrke arbeidet med å håndtere flom, kraftig regn og andre naturhendelser, slik at vi er bedre rustet for framtidas klima.
Hovedmål 3: Trygghet sammen
– I 2049 har hamarsamfunnet god beredskap og evne til å møte det uforutsette

Vi lever i en tid med økt usikkerhet knyttet til konsekvenser av krig, klima, økonomi og sosial uro. Vi må styrke hamarsamfunnets beredskapsevne, ha gode planer og øve for å håndtere hendelser og uønskede situasjoner. Trygghet bygger vi sammen.
Hvor er vi i dag?
- 62,1 % hamarsinger stemte ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg, tallet for landet var 62,4 %.
- 43 % oppga i innbyggerundersøkelsen at de har lyst og kapasitet til å bidra med frivillig arbeid.
- Halvparten i innbyggerundersøkelsen oppgir at de har god egenberedskap for opptil 7 døgn.
- I Hamar kommune har vi tilfluktsrom til 70 % av innbyggerne.
Verden oppleves mer urolig, og det påvirker både tryggheten vår og tilliten til samfunnet rundt oss. Beredskap og sikkerhet er viktigere enn noen gang – ikke bare på grunn av krig og internasjonal uro, men også som følge av klimaendringer, pandemier og digitale trusler. Vi må tenke gjennom hvor godt forberedt vi er, bygge solide systemer og planlegge godt i kommunen.
Hamar må, som andre kommuner og offentlige aktører, ha oversikt og være forberedt på ulike hendelser. Dette påvirker hvordan vi planlegger, investerer og driver tjenestene våre.
Hamar kommune har høy kompetanse i utvikling og bruk av kartbaserte verktøy for å analysere, håndtere og drive strategisk planlegging ved hendelser knyttet til natur- og klimautfordringer.
Den urolige situasjonen i verden påvirker også det digitale, både systemene våre og tilliten vi har til informasjon. Fremmede aktører forsøker å hente ut informasjon og sprer usikkerhet og feilinformasjon til innbyggere og virksomheter.
Vi ser samtidig at den offentlige samtalen har blitt tøffere. Politikere og andre offentlige personer opplever hets og hatefulle ytringer, noe som svekker tilliten i samfunnet. For å bevare tilliten spiller frivilligheten en viktig rolle. Frivillige organisasjoner er med på å styrke demokratiet, skape engasjement og bygge fellesskap – og dette trenger vi mer enn noen gang.
Hvor er vi i 2049?
- Hamar er en trygg by.
- Hamar har evne til å håndtere hendelser og kriser.
- Hamars innbyggere er godt informert, har god egenberedskap og hjelper hverandre når situasjonen krever det.
- Hamar har en tilstrekkelig forsyningssikkerhet for å kunne dekke grunnleggende behov i befolkningen.
- Hamar har et levende lokaldemokrati der vi har høy tillit til hverandre.
I 2049 er Hamar fortsatt en trygg by – et sted der folk føler seg sikre og tar vare på hverandre. Vi er godt forberedt på kriser og uventede hendelser, takket være god planlegging, kunnskap og et lokalsamfunn som står støtt når det gjelder.
Tilgang til drikkevann er en samfunnskritisk tjeneste, og vi er rustet til å håndtere svikt i vannforsyningen. Vi har avtaler og beredskap på plass for viktige ting som vann, mat, medisiner og drivstoff. Så vi er klare hvis noe skulle skje og egenberedskapen ikke strekker til.
I Hamar bryr folk seg. Vi hjelper hverandre og stiller opp både som naboer og gjennom frivillige lag og organisasjoner. Når noe skjer, er det ikke bare kommunen som trår til; hele lokalsamfunnet bidrar. Dette gir trygghet og styrker tilliten. Sammen er vi klare for kriser og uønskede hendelser.
Hvordan kommer vi dit?
Hamar kommune vil:
- videreutvikle planer, kompetanse og digital teknologi for effektiv analyse
- sikre digital motstandsdyktighet
- gjennomføre øvelser for å være forberedt på mulige krisehendelser
- styrke det gode samarbeidet med nabokommuner, statlige, private og frivillige aktører for å møte utfordringer sammen
- ha god dialog med innbyggerne for å styrke egenberedskap og motstandskraft før og under kriser
- tilrettelegge for at innbyggere, frivilligheten og interessegrupper har gode vilkår
- jobbe tverrfaglig og samarbeide med relevante etater og andre aktører for bedre å forebygge kriminalitet
Vi vil gjøre Hamar enda bedre rustet til å håndtere kriser og utfordringer – enten det handler om ekstremvær, digitale angrep eller andre uventede hendelser. For å få til dette skal vi bygge videre på den kompetansen vi har, bruke digitale verktøy og øve jevnlig. Dette gjør oss tryggere og mer forberedt både digitalt og ellers.
Vi vil samarbeide tettere med nabokommuner, staten, næringslivet og frivillige organisasjoner. Når vi jobber godt sammen, får vi mer ut av ressursene våre og kan reagere raskt og effektivt når noe skjer. Sammen står vi sterkere.
God dialog med innbyggerne er viktig i krevende situasjoner. Når folk vet hva de skal gjøre og føler seg trygge på informasjonen de får, er vi bedre forberedt som samfunn. Derfor vil vi dele kunnskap og legge til rette for at Hamars innbyggere kan bidra.
Vi skal også sørge for at vi har god oversikt over hva vi trenger i en krise, som vann, mat og medisiner, og vi skal oppdatere planene våre jevnlig. Slik kan vi sette inn riktige tiltak i tide og beskytte det som er viktig for oss alle.
Vi vil også styrke samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner og gjøre det enklere for folk å engasjere seg i nærmiljøet. Når flere bidrar, står vi bedre rustet til å møte ei framtid som kan være både uforutsigbar og krevende.
Kriminalitetsforebygging er et felles ansvar. For å forebygge kriminalitet må vi sammen tenke helhetlig og samarbeide bredt.
Kraften i Hamar
Kommunen kan bidra og tilrettelegge for et idrettslag, bygge en skole, et sykehjem eller en lekeplass. Men det er menneskene som fyller byggene, skaper tilhørighet, opplevelser og gode fellesskap. For at innbyggerne skal leve gode liv trenger vi å stille opp for hverandre, enten det er som gode naboer, som fotballtrenere, frivillige eller besøksvenner. Det er dette som har gjort Hamar til en av Norges beste kommuner å bo i, og det må vi ikke gi slipp på.
Om innbyggerne i Hamar føler seg som en del av et fellesskap som de vil bidra til å utvikle, da har vi lykkes. Ensomhet og utenforskap er en voksende utfordring for både unge og gamle. Den beste medisinen er våre gode fellesskap. Hamarsamfunnet skal ha plass til alle, og alle som ønsker å bidra, skal få muligheten til det.
Et levende lokalsamfunn er aldri resultatet av vedtak i kommunestyret. Det er en følelse av at vi er i samme båt, at vi jobber mot samme mål. Det har ført Hamar dit vi er i dag, en av landets mest attraktive kommuner å bo i. Og det vil være avgjørende for hvordan Hamarsamfunnet framstår og oppleves også de neste hundre årene.
Langsiktig arealstrategi
Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen. Den angir hovedprinsipper for kommunens arealutvikling i et langt tidsperspektiv og gir føringer for kommuneplanens arealdel, men er ikke juridisk bindende.
Under følger noen viktige prinsipper for arealutviklingen som kommunen vil følge, knyttet opp mot satsningsområdene og hovedmålene i samfunnsdelen:
Byvekst med sjel
– I 2049 har Hamar flere innbyggere, flere arbeidsplasser og et levende bysentrum basert på byens historie og kvaliteter
- Vi vil styrke bysentrum, bydelssentrene og de etablerte tettstedene med flere boliger, bedre kollektivtilbud, og hverdagsfunksjoner i nærmiljøet. Tettstedene er Slemsrud, Ingeberg, Solvang/Smeby, Hjellum og Ridabu. Vi ønsker å åpne for spredt bebyggelse i områder hvor det ligger til rette for det, og der det er infrastruktur som vann og avløp.
- De etablerte småhusområdene bevares med identitet og hagebypreg, og ses som en viktig del av eneboligtilbudet i Hamar. Fortetting prioriteres der det gir størst effekt og bidrar til redusert transportbehov – i og nært bysentrum, i bydelssentrene og tettstedssentrene, ved knutepunkter og langs kollektivakser med hyppig bussfrekvens.
- Byrom, møteplasser og grønne lunger bevares og utvikles. Det skal sikres god variasjon, og arealene skal være inkluderende. Ved ny byutvikling skal det tilføres naturkvaliteter.
- Forbindelsene mellom sentrum og Mjøsa og mellom sentrum og ny bydel i strandsonen skal styrkes med fokus på byrom og byliv.
- Alle nye byggetiltak skal videreføre god byggeskikk og tilføre Hamar god arkitektur med sikte på å ivareta og utvikle Hamars særpreg, estetiske kvaliteter og stedsidentitet. Hamars landskapskvaliteter skal bevares ved å sikre et godt samspill mellom bebyggelse og landskapet.
- Vi vil øke andelen som reiser kollektivt, går eller sykler, blant annet ved å legge til rette for sammenhengende og gode sykkel- og kollektivforbindelser. Biltrafikk gjennom Hamar sentrum skal begrenses, men tilgjengelighet med bil til sentrum skal ivaretas. Det skal legges til rette for offentlig tilgjengelig parkeringstilbud i randsonen til sentrum langs hovedinnfartsårene (Stangevegen, Vangsvegen, Furnesvegen), i parkeringskjeller eller parkeringshus.
Innlandets motor
– I 2049 er Hamar den viktigste byen for Innlandet
- Områdene tett på Hamar stasjon skal ha urbane kvaliteter med stort fokus på attraktive byrom og byliv, og stor andel kunnskapsarbeidsplasser.
- Vi vil legge til rette for å utvikle universitetsbyen Hamar og for at campus blir bedre integrert med sentrum.
Byen for barn
– I 2049 er Hamar byen barnefamilier velger, og barn har blant landets beste oppvekstsvilkår
- Hamar kommune vil legge til rette for et variert boligtilbud, både i byområdet og i tettstedene som er tilpasset ulike behov gjennom livet. Utbyggingsprosjekter utenfor sentrum skal ha en stor andel boliger som er attraktive for barnefamilier.
- Prinsippet om «5-minuttersbyen» skal legges til grunn for videre utvikling av bydeler og tettsteder. Det innebærer at:
- Flest mulig har nærhet til det de trenger i hverdagen, som skole, barnehager, idrettsanlegg, tjenestetilbud og møteplasser.
- Skoler og anlegg for frivillighet, idrett, lek og kultur ses i sammenheng, slik at det kan bidra til sambruk, samarbeid og inkludering.
- Hamars nære bymark, Furuberget, Frøbergsberget, Klukhagan og Ankerskogen, skal bevares og sikres som attraktive rekreasjons- og naturområder.
- 100 % av strandsonen langs Mjøsa skal være tilgjengelig for allmennheten. Turstier skal gi god tilgang til Flagstadelva, Svartelva og andre attraktive rekreasjonsarealer.
Gode liv – god velferd:
I 2049 har alle hamarsinger muligheter for å leve gode liv, og de som trenger det får gode tjenester
- Vi skal planlegge med fokus på folkehelse og aldersvennlige og inkluderende lokalsamfunn, og legge til rette for sosiale møteplasser, helsefremmende omgivelser og mulighet for rekreasjon og lek i nærhet til bolig, barnehage og skole.
Lett å leve miljøvennlig
– I 2049 har Hamar gjort ombruk naturlig, bevart verdifull natur og minimalisert klimautslipp
- Hamars videre vekst søkes løst ved å gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd, fremfor å bygge ned natur, landbruksareal og kulturmiljøer. Hamar kommune ønsker en regional tilnærming til arealnøytralitet. Det er et mål å restaurere ødelagt og forringet natur, slik at Hamar bidrar til oppfyllelse av naturavtalen.
- Nært vassdrag skal føringer for arealbruk bidra til å sikre god vannkvalitet i Mjøsa og vassdragene.
- Vi vil stimulere til innovative løsninger for ombruk og grønn omstilling i forbindelse med utbygging.
Trygghet sammen
– I 2049 har hamarsamfunnet god beredskap og evne til å møte det uforutsette
- I planlegging og utbygging skal det sikres nødvendig klimatilpasning. Det innebærer blant annet å legge til rette for naturbaserte løsninger, med åpne vannveier og avsatte arealer for infiltrasjon og fordrøyning av regnvann der vannet kan inngå som ressurs i grøntområdene.
- Nedbygging av dyrka og dyrkbar jord skal ikke redusere dagens matproduksjon. Øvrige føringer for jordvern vil følge av kommunens jordvernstrategi.