Formålet med ordningen er å gjøre kulturhistorie tilgjengelig i hverdagen – i gater, på bygninger og i byrom folk passerer hver eneste dag. I dag finnes Blå skilt i alle landsdeler i Norge.

Blå skilt skal:

  • gi korte, tilgjengelige og pålitelige historier
  • gjøre kulturarven synlig og nær
  • styrke lokal identitet og stolthet
  • gi både innbyggere og besøkende små “oppdagelser” i bybildet

Skiltene fungerer som små fortellinger; små vinduer inn til fortiden, midt i dagens byliv.

En norsk tradisjon siden 1990

De første Blå skiltene i Norge ble satt opp i Oslo i august 1990. Etter kort tid kom de første forespørslene fra steder utenfor hovedstaden, og ordningen spredte seg raskt.

Siden den gang har det vært et omfattende samarbeid med kommuner, historielag og fagmiljøer over hele landet om å synliggjøre lokal kulturhistorie.

Et viktig nasjonalt løft kom i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, da over 300 valgkirker fra 1814 ble skiltet i samarbeid med Riksantikvaren og Riksarkivet.

Også andre sektorer har tatt ordningen i bruk: Sykehusbygg HF, som forvalter helse- og sykehusenes kulturminner, bruker Blå skilt for å markere fredede bygninger i helsesektoren.

Blå skilt i Hamar

Hamar har de siste årene fått en lang rekke Blå skilt som synliggjør både byens kulturhistorie, industrihistorie, jernbanehistorie og byggeskikk.

Nedenfor finner du en oversikt over skiltene, gruppert etter område, og slik at de kan gås som ei løype i den rekkefølgen stedene er satt opp:

Området ved Hamar stasjon:

I Østbyen:

Sentrum: 

Utenfor sentrum

Digital vandring

Se bygningene med Blå skilt i fortellingskartet