Frikirken
Frikirken i Horns gate 12 er et særpreget kirkebygg med røtter tilbake til slutten av 1800-tallet og etableringen av frikirkebevegelsen i Norge.
Lenke tilbake til oversikten Blå skilt
Frikirkens historie
Den første norske frikirke ble grunnlagt i Moss i 1877. Rundt 1890 ble menigheten «Hamar og omegns evangelisk lutherske frimenighed» etablert. Frikirken bygger på den evangelisk-lutherske bekjennelsen, på linje med Den norske kirke, men skiller seg ut gjennom sin organisering: Det er medlemmene selv som styrer kirken gjennom valgte representanter.
I oppstartsfasen holdt menigheten sine møter i Jønsrudsalen. Ingeniør Johan Fasting, som var bosatt i Hamar, spilte en viktig rolle både organisatorisk og økonomisk, og bidro også med tomt til kirkebygg på sin eiendom.
Byggets historie
Grunnsteinen til kirken ble lagt ned i mai 1894, og allerede i november samme år sto kirken ferdig og ble innviet. Arkitekt var statsingeniør Engebret Soot, som tegnet flere trebygninger i regionen.
Arkitektur og stil
Frikirken beskrives som «en smuk bygning i norsk stil med slankt tårn». Bygget er en langkirke oppført i tre, med inspirasjon fra flere stilretninger. Den har tydelige trekk fra stavkirketradisjonen, kombinert med elementer fra både dragestil og jugendstil.
Kirken har en sekskantet apsis på nordsiden, avsluttet med spir. På mønet i sør står en takrytter med klokketårn. De hvite listene og avstiverne, som også fungerer som dekorative elementer, er karakteristiske og går igjen i flere av Soots bygninger.
Interiør
Innvendig er kirkeskipet preget av buede konstruksjoner som binder sammen vegger og tak. Buene skråner opp mot midten av taket, hvor de møtes i et flatt parti. Over inngangspartiet i sør finnes et galleri.
Utvidelser i nyere tid
I takt med behovet for mer plass ble det i 2016 oppført et nytt bygg, «Kirkestua», som ligger frittstående ved siden av kirken og fungerer som et supplement til den opprinnelige bygningsmassen.