Frimurerlogen
Denne særpregede murbygningen i monumental og barokkpreget nyklassisisme ble oppført i 1920 og er et markant innslag i Hamars bybilde.
Tilbake til oversikten Blå skilt
Bygningen har et valmet mansardtak, det vil si et skråtak som er knekket i to soner, der den nederste delen er brattere enn den øvre. Arkitekten bak bygget var Ulf Berbom.
Frimureriet på Hamar
Hamar har lange tradisjoner som handels-, kultur- og kirkeby. Allerede rundt år 1050 var det organisert handelsvirksomhet ved Mjøsas bredder, og etter at byen fikk bispesete i 1153, utviklet Hamar seg til et viktig kulturelt og åndelig sentrum. Denne tradisjonen, kombinert med en viss velstand i byen, kan ha lagt grunnlaget for organisert frimurersk virksomhet.
På slutten av 1800-tallet fantes det to frimurerlosjer i Hamar. Den ene var under St. Halvard og ble innviet i 1892, mens den andre var under Johanneslogen og ble innviet året etter. Losjene holdt til i henholdsvis Norsenggården og Grand Hotell.
Én samlet losje
Den 28. november 1908 valgte rundt 100 brødre fra de to losjesystemene å slå seg sammen i én organisasjon, St. Johanneslogen St. Halvard. Etter sammenslåingen ble alle møter lagt til Norsenggården.
Etter hvert ble behovet for større og mer hensiktsmessige lokaler tydelig. Losjen eide allerede flere tomter, som i 1917 ble solgt for å bidra til finansieringen av et nytt losjebygg. En byggekomité samarbeidet med arkitektene Berle og Berbom om utformingen av bygningen.
Byggeprosessen
Den 16. mai 1918 ble tegningene sendt til Logedirektoriet for godkjenning. I søknaden ble det bemerket at kostnadsoverslaget «hviler på usikkert grunnlag», noe som skulle vise seg å være riktig. Bygget ble til slutt fire ganger dyrere enn først beregnet.
Planene ble godkjent allerede 22. mai 1918, og grunnarbeidene startet i begynnelsen av juli samme år under ledelse av byggmester Anton Johansen. Etter to års byggearbeid sto bygningen ferdig, og den ble innviet 25. september 1920.
En bygning for møtevirksomhet og fest
Frimurerlogen består av tre etasjer. I øverste etasje ligger Stjernesalen, mens andre etasje rommer spisesal, salonger og kjøkken. I første etasje finnes møtesaler og garderober. Senere er bygningen utvidet med et tilbygg mot vest som inneholder møterom.
Bygningen ble oppført som en varig og representativ ramme rundt frimurerordenens virksomhet, og har gjennom mer enn hundre år vært et samlingssted både for seremonier, møtevirksomhet og festlige sammenkomster. Den dekorative utsmykningen rundt vinduene er restaurert i nyere tid og bidrar til å bevare bygningens opprinnelige uttrykk.