Hamar bispegård

Tilbake til oversikten Blå skilt

Hamar bispegård ligger i et område med sterk kirkehistorisk symbolikk. Da bispesetet ble gjenopprettet i Hamar i 1864, fikk byen igjen en biskop for første gang siden reformasjonen. Bispegården kan derfor sees som et uttrykk for den kirkelige gjenreisningen i Hamar etter flere hundre år uten eget bispesete.

Bygget som privat bolig

Da Hamar bispesete ble gjenopprettet på 1800-tallet, fantes det ingen tjenestebolig for biskopen. Biskop Arnoldus Hille tok derfor initiativ til å bygge sin egen bolig i Hamar.
Hovedhuset ble oppført i 1888 etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Byggmester Erik Olsen reiste huset på ett år ved hjelp av solide tømmerstokker fra et hus i Solør. Eiendommen kostet til sammen 23 000 kroner, hvorav tomten utgjorde 4 400 kroner.

Huset fikk to etasjer med et grunnareal på 260 kvadratmeter. I første etasje lå blant annet biskopens kontor, bispinnens arbeidsværelse, spisestue, salong, soverom og kjøkkenavdeling. Andre etasje besto hovedsakelig av soverom.

Et selvforsynt anlegg

Eiendommen omfattet langt mer enn hovedbygningen. Uthusene rommet blant annet drengestue, bryggerhus, tørkerom for klesvask, klesrulle, utedoer, vedskjul, vognskjul og stall.
Bispinne Gina Hille anla en stor og innholdsrik hage rundt huset. Her fantes blomsterbed, ulike treslag, lysthus, bærbusker, frukttrær og grønnsakhager. Hagen hadde også vann med fontene og buede grusganger, utformet etter datidens hageideal.

Fra privatbolig til bispegård

Da Arnoldus Hille gikk av som biskop, solgte han eiendommen til politimester Paul Fredrik Skavlan i 1906. Skavlan satte blant annet opp bautaen til minne om 1814, som fortsatt står nederst i hagen. I 1918 solgte han eiendommen videre til Opplysningsvesenets fond for 68 000 kroner. Dermed fikk Hamar-biskopen endelig en offisiell tjenestebolig.

Biskopenes hjem

I 1934 flyttet biskop Henrik Hille med familie inn i bispegården. Eiendommen ble gradvis modernisert med sentralfyringsanlegg, bil og ny garasje på området der utedoer og vedskjul tidligere hadde stått.

Under den tyske okkupasjonen bodde to nazistisk utnevnte biskoper i bispegården i perioden 1942-1945.

Bispedømmets administrasjon

På 1960-tallet ble deler av andre etasje tatt i bruk som kontorer. Samtidig ble de fleste uthusene revet. Etter hvert som kirkens administrasjon vokste, ble behovet for kontorplasser større.

I 1990 flyttet biskop Georg Hille, tredje generasjon Hille i embetet, ut av bispegården og inn i en ny tjenestebolig på Hamar vest. Den gamle bispegården fikk da en ny rolle som bispedømmesenter. Det tidligere bryggerhuset ble ombygd til kontorer, spiserom og «stille rom», og eiendommen ble arbeidssted for både Hamar biskop og Hamar bispedømmeråd.

Et levende kulturminne

Hamar bispegård forteller historien om utviklingen av bispesetet i Hamar, fra privat bolig for en nyutnevnt biskop til administrativt sentrum for bispedømmet. Bygningen og hageanlegget er viktige kulturhistoriske spor etter både kirkeliv, embetsmannskultur og byutvikling gjennom mer enn 130 år.

Kilde: Georg Hilles notater.