Hamar bryggeri

Tilbake til oversikten Blå skilt

Bryggeriet ble etablert i 1856 og startet produksjonen i 1857. Gjennom mer enn 130 år vokste virksomheten til å bli en betydelig eksportør av øl og en kjent produsent av blant annet Hamar julebrus. Produksjonen ble gradvis avviklet på begynnelsen av 1990-tallet, og den siste produksjonen opphørte i 1993.

Historisk bakgrunn

Hamar bryggeri ble opprettet av et aksjeselskap bestående av lokale forretningsmenn og gårdbrukere. På denne tiden fantes det flere bryggerier i Hamar og omegn, men etter hvert ble noen av disse nedlagt eller kjøpt opp av Hamar bryggeri.

Den første ølannonsen fra bryggeriet sto på trykk 22. juni 1857. Oppstarten viste seg imidlertid å bli kostbar, og økonomiske nedgangstider i 1860-årene, kombinert med konkurranse fra andre bryggerier, førte til store gjeldsproblemer. I 1868 gikk virksomheten konkurs.

Fra en ny start til avvikling

Bryggeriet fikk en ny start da brukseier Andreas Sæhlie kjøpte anlegget med inventar på konkursauksjon, sammen med Wilhelmine Todderud fra Åker gård og Gunerius Flakstad fra Vang. Under de nye eierne vokste bedriften raskt. Allerede i 1871 eksporterte bryggeriet betydelige mengder øl til Sør-Amerika.

I 1887 ble Hamar bryggeri organisert som aksjeselskap. Ved inngangen til 1900-tallet var det Norges største øleksportør, og mer enn halvparten av produksjonen ble sendt til markeder over hele verden. Omkring 1958 startet produksjonen av den populære Hamar julebrus.
I 1988 ble bryggeriet en del av Nora Industrier, og senere fikk virksomheten navnet Hamar Lillehammer Bryggeri. Ølproduksjonen ble nedlagt i 1991, mens produksjonen av mineralvann opphørte i 1993.

Arkitektur og utforming

Da Hamar bryggeri ble oppført i 1856–1857, med byggmester Herman Frang som ansvarlig, var den både Hamars første industribygg og byens største byggverk på det tidspunktet.

Arkitekturen representerer tidstypisk industriarkitektur fra midten av 1800-tallet. Den eldste delen av anlegget er den lave fløyen mot Bryggerigata. Her finnes svakt buede vinduer med markerte gesimser. På hjørnet ligger en treetasjes bygning med gavlen vendt mot gata. Dette var opprinnelig hovedinngangen, dekorert med et stort sentralt spir og mindre spir på hver side.

Bygningsmassen er oppført både i gråstein og lokalprodusert rød teglstein, et vanlig byggemateriale på denne tiden. Mot Storhamargata ligger en fløy med enklere pilasterarkitektur som avsluttes med et høyt og smalt tilbygg på fire til fem etasjer. På taket står en karakteristisk rund pipe med hatt og spir.

I 1952 fikk bryggeriet et nytt administrasjonsbygg mot Storhamargata. Dette bygget har et enklere og mer moderne formspråk enn de eldre industribygningene. Et særpreget interiør finnes i maltkjelleren, som er utformet med kryssbuede hvelv båret av pilarer. I 1962 ble lokalene ombygd av interiørarkitekt Edvin Helseth og tatt i bruk som «Gildehallen».

Bruk og utvikling

Bryggeriet gjennomgikk flere utbygginger i takt med virksomhetens vekst. I 1882 ble det oppført en kjølebygning, og i 1892 ble et nytt bryggehus bygget. Anlegget ble etter hvert regnet som et av de best innredede bryggeriene i Norge.

Fra å være en lokal produsent, utviklet Hamar bryggeri seg til en betydelig eksportbedrift. Eksporten til Sør-Amerika startet tidlig, og ved århundreskiftet hadde bedriften markeder i store deler av verden. Dette gjorde bryggeriet til en viktig arbeidsplass og en sentral del av Hamars næringsliv.

Gjennom 1900-tallet fortsatte produksjonen av både øl og mineralvann. Hamar julebrus ble et av selskapets mest kjente produkter, og den bidro til å gjøre bryggeriet kjent langt utenfor regionen. Virksomheten fortsatte frem til begynnelsen av 1990-årene, da produksjonen gradvis ble avviklet.

Kilder: Hamar bryggeri gjennom 100 år (1957) - Hamars næringsliv (1949)  - Ramseth, Hamar bys historie (1899), faksimileutgave 1991 - Wikipedia, artikkel om Hamar bryggeri. Teksten er bearbeidet og strukturert på grunnlag av de oppgitte kildene.