Hamar jernbanestasjon
Jernbanestasjonen er et viktig knutepunkt i Hamar - for reisende til og fra byen.
Lenke tilbake til oversikten Blå skilt
Byggfakta
Dagens stasjonsbygning på Hamar sto ferdig i 1897, samtidig som Dovrebanen ble åpnet til Otta. Bygget er tegnet av Paul Due og regnes som et av hans hovedverk.
Arkitekturen er historisme, med elementer fra:
- nyrenessanse
- middelalder
- nygotikk
- nyromansk stil
Dagens stasjon er den tredje på stedet.
Bakgrunn for byggingen
Stasjon nr. 1 – 1862
Den første stasjonsbygningen sto ferdig 23. juni 1862, tegnet av Georg Andreas Bull (bror til musikeren Ole Bull). Den ble reist i forbindelse med åpningen av Hamar–Grundsetbanen (Elverum). Sporet fortsatte noen meter ned til gammelbrygga, som fortsatt er synlig i dag.
Bygningen var i tre og ble flyttet til jernbaneparken da stasjonen trengte utvidelse. Etter noen år ble den flyttet videre til området ved jernbaneverkstedet/Hamjern, der den fungerte som kontorbygning frem til rundt 2020, da den ble revet.
Stasjon nr. 2 – 1880
Den andre stasjonen sto ferdig i 1880, tegnet av Balthazar Conrad Lange, i forbindelse med åpningen av strekningen Eidsvoll–Hamar. Også dette var en trebygning, betydelig større enn den første. Den ble revet i 1895.
Stasjon nr. 3 – 1897
Dagens stasjonsbygning ble oppført som erstatning for de første to, både på grunn av økt trafikk og den viktige rollen Hamar fikk som jernbaneknutepunkt.
Restaurering og jernbanehistorisk betydning
Hamar omtales ofte som jernbanebyen, et viktig knutepunkt mellom hovedstaden og både Gudbrandsdalen og Østerdalen.
Tidligere var også person- og godstrafikken på Mjøsa nært knyttet til stasjonsområdet.
Det store jernbaneverkstedet ved siden av Hamar Jernstøperi produserte i sin tid:
- 193 damplokomotiver
- 36 elektriske lokomotiver
Verkstedet ble nedlagt i 2021, men enkelte bygninger står fortsatt igjen som spor etter en industrielt viktig epoke for både byen og jernbanen.
Fra minneboka
«Det fortelles at i tida etter krigen gjorde togene en pause på Hamar slik at de reisende kunne løpe bort til vinmonopolet i Festiviteten, handle polvarer og komme seg tilbake på toget i tide for avreise videre. På Vinmonopolet var ekspeditørene forberedt slik at salget gikk raskt unna.»