Tilbake til oversikten Blå skilt

Byggfakta 

Hamar seminarium ble etablert i 1867, og de første ti årene holdt lærerutdanningen til i Mæhlumgården, Torggata 65, på hjørnet ved Lierbakken og Triangelgården. 

I 1877 sto en ny toetasjes seminariumsbygning ferdig på Holsethøyden, på en 11 mål stor tomt kjøpt fra Holset gård. Rett ved siden av ble det reist en frittliggende gymnastikkbygning. Den opprinnelige bygningen inneholdt: 

  • klasserom 
  • lærerværelse 
  • rektors leilighet i 2. etasje 

Senere ble det bygget en treetasjes fløy mot øst. 

Arkitekter var Oluf Saxe og Jens Christian Mellbye, og bygningen ble tegnet i romansk historiserende stil. Saxe var rektor fra 1873 og senere stortingsmann for Høyre (1880–1888), mens Mellbye var jernbaneingeniør og bestyrer av Hamar–Grundsetbanen. 

Bakgrunn for byggingen 

Lærerutdanningen i Hamar startet i en periode der byen vokste fram som en betydelig skoleby. På slutten av 1800-tallet hadde Hamar både: 

  • Norges første folkehøgskole, Sagatun 
  • Hamar katedralskole 
  • Døveskolen 
  • samt lærerskolen/seminaret 

Hamar seminarium og Sagatun folkehøgskole sto ofte i kontrast til hverandre, særlig i religiøse spørsmål: Seminaret representerte en mer konservativ linje, mens folkehøgskolen hadde en mer frilynt tolkning av kristendommen og samfunnsspørsmål. 

Lærerutdanning ble drevet uavbrutt fram til 1937, da skolen ble midlertidig nedlagt. Under okkupasjonen i 2. verdenskrig drev den tyske okkupasjonsmakten sin egen form for lærerutdanning i bygningen. 

I 1902 endret institusjonen navn til Hamar offentlige lærerskole. 

Nyere tid

Senere har bygget vært en del av Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Innlandet og fra 2025, Universitetet i Innlandet.