Håndverkeren

Tilbake til oversikten Blå skilt

Bygget er oppført av Hamar Håndverkerforening og ble ferdigstilt i 1923. Bygningen ble reist som foreningens nye samlingssted og har gjennom sin historie huset både restaurantvirksomhet, selskapslokaler og kontorer. Etter krigsskader under den tyske okkupasjonen. ble bygget restaurert og har siden vært et kjent innslag i bybildet.

Historisk bakgrunn og bruk

Hamar Håndverkerforening oppførte sitt første eget bygg i Parkgata 31 i 1890. Etter hvert oppsto behovet for nye og mer hensiktsmessige lokaler, og foreningen besluttet å oppføre et nytt bygg i Østre gate 61. Den nye bygningen sto ferdig i 1923.

Bygget fikk en viktig rolle som møtested og samlingssted for håndverkerstanden i byen. I første etasje var det kafé, spisested og restaurant, mens andre etasje ble benyttet til kontorer.

Under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig ble bygningen brukt av tyskerne. Dette førte til omfattende skader på eiendommen. Etter krigen fikk arkitekt Finn Poppe ansvaret for en totalrenovering og restaurering, som ble gjennomført i 1946. 

Samme år ble eiendommen leid ut til Ole Mauseth, som drev den velkjente «Håndverkerrestauranten» fra 1946 til 1976. Restaurant- og selskapsvirksomheten fortsatte fram til begynnelsen av 1980-årene. I 1986 ble eiendommen solgt til private eiere. Nye eiere overtok i 2002, og bygningen gjennomgikk da nok en restaurering.

Arkitektur og utforming

Håndverkeren ble tegnet av arkitekt Ulf Berbom og er oppført i samme arkitektoniske stil som Frimurerlogen i nærheten. Bygningen er utformet i en barokkpreget nyklassisistisk stil, som var populær i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

Et av bygningens mest fremtredende trekk, er det avskårne hjørnet med hovedinngang. Hjørnepartiet er rikt utformet med søyler og frontispis, noe som gir bygningen et monumentalt og representativt preg.

Den symmetriske komposisjonen og de klassiske detaljene understreker bygningens funksjon, som et viktig offentlig og sosialt samlingssted. Til tross for krigsskader og senere ombygginger har bygningen bevart sitt karakteristiske uttrykk og står fortsatt som et markant eksempel på 1920-tallets nyklassisistiske arkitektur i Hamar.