Holset gård

Tilbake til oversikten Blå skilt

Arkeologiske og historiske vurderinger tyder på at gården ble ryddet for mer enn 1500 år siden, trolig på 500-tallet. 

Gården er første gang omtalt i skriftlige kilder i et diplom fra 1318. Navnet Holset antas å komme fra gammelnorsk og kan knyttes til en rydning eller bosetting på en haug eller forhøyning i terrenget. 

Gårdens historie

Etter svartedauden i 1349 lå gården øde en periode, men ble tatt i bruk igjen mot slutten av 1500-tallet. I middelalderen hørte Holset til Hamar-bispens gods. Da reformasjonen ble innført i Norge i 1537, gikk bispegodset over til Kongen, og Holset ble dermed krongods. 

På begynnelsen av 1700-tallet ble gården solgt fra kongen til private eiere. Senere kom den blant annet i eie hos sorenskriver og kanselliråd Wessel, før den igjen ble bondeeid rundt år 1800. Gården ble da eid av rittmester Leonhard Christian Borchgrevink. Sønnen Henrik Borchgrevink ble kjøpmann i den nyopprettede byen Hamar i 1849, som byens borger nummer to. Samme høst ble den 27 år gamle Borchgrevink valgt til Hamars første ordfører.

En sentral gård i utviklingen av Hamar

Holset gård fikk stor betydning for utviklingen av den nye byen ved Mjøsa. Gårdeier Halvor Holset anla brygge i Gammelhusbukta, og her ankom «Jernbarden» i 1841, den første dampbåten som trafikkerte Mjøsa.

Da Hamar ble grunnlagt som kjøpstad i 1849, ble 200 mål av Holsets jord utskilt til bygrunn. Tilsvarende areal ble skilt ut fra nabogården Storhamar. Dermed ligger store deler av dagens sentrum på tidligere Holset-grunn. Gården strakte seg den gang fra Storhamar i sør til Disen i nord, og også Tjuvholmen hørte til eiendommen. Holsetgata har fått sitt navn etter gården. 

Gården som ga plass til byen

Flere områder, som senere ble en del av byens sentrum, var opprinnelig husmannsplasser under Holset. Blant disse var Holsetengen ved dagens Enggata, Holsetbakken ved det som i dag er Kunstbanken, og Gammelhuset ved jernbanestasjonen.

Halvor Holset ble også byens første skysskaffer, og gården fungerte som skysstasjon fra 1850. Utenfor den opprinnelige bygrunnen ble det senere avsatt areal til Hamars kirkegård, som ble tatt i bruk i 1859.

Fra 1869 begynte gården å avstå stadig mer grunn til byens utvikling. Det ble solgt tomter til private borgere, og gitt arealer til blant annet Hamar Seminarium, sykehuset, villaområdene på Sagatun og bispeboligen.

Ble i kommunens eie en periode

Etter byutvidelsen i 1877 var gårdsbruket redusert til rundt 40 mål, men Holset spilte fortsatt en rolle i viktige planer for byen. I 1900 foreslo ordfører Heiberg gården som tomt for den planlagte Veterinærhøyskolen. Da Dovrebanen skulle anlegges på 1890-tallet, ble det også diskutert om jernbanestasjonen burde legges opp mot Holsethøyden. 

Ikke noen av de forslagene ble realisert, og i 1913 overtok Hamar kommune det som var igjen av gårdens eiendommer.

Et viktig kulturhistorisk minne

Holset gård ligger fortsatt på sin opprinnelige høyde vest for sentrum, og stedet er i dag igjen i privat eie. Selv om store deler av den tidligere eiendommen er blitt byområde, er hovedbygningen og gårdsmiljøet viktige kulturhistoriske spor etter storgården som ga plass til den moderne byen Hamar.

Holsets historie er samtidig historien om hvordan Hamar vokste fram fra jordbrukslandskap til kjøpstad og regionsenter. Holset er dermed ikke bare en gammel storgård, men en av de viktigste forutsetningene for at Hamar kunne etableres og vokse.