Ny-Sagatun
Denne bygningen rommet det som ble en ny, men relativt kort fortsettelse for Sagatun folkehøgskole i Hamar.
Tilbake til oversikten Blå skilt
Ny-Sagatun har sine røtter i Sagatun folkehøgskole, Norges første folkehøgskole. Herman Anker og Olaus Arvesen startet denne skolen, som i 1864 flyttet fra leide lokaler i Hamar til Sagatun, Ankers eiendom.
En ny start
Da Sagatun folkehøgskole måtte legge ned driften i 1878 på grunn av økonomiske problemer, var det mange tidligere elever og støttespillere som mente at skolen hadde hatt stor betydning, særlig for unge menn fra bondestanden. De tok derfor initiativ til en innsamlingsaksjon for å etablere en ny folkehøgskole i Hamar. Olaus Arvesen lot seg overtale til å påta seg undervisningsansvaret.
Arvesen inngikk deretter en avtale med Herman Anker om kjøp av en tomt på fire mål ikke langt fra Sagatun. Her ble Ny-Sagatun folkehøgskole oppført, og skolen åpnet i 1879.
Eiendommen besto da av flere bygninger og hadde nærmest karakter av et småbruk.
Av disse bygningene er det i dag bare Arvesens våningshus som står igjen. Huset er en laftet bygning, som ble tatt i bruk i 1879. I 1882 fikk bygningen det sveitserstilpregede panelet og den karakteristiske tre etasjer høye glassverandaen mot sør.
Arvesen som lærer og stortingsmann
Olaus Arvesen var skolens drivkraft og lærer. I 1891 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre. Det viste seg da vanskelig å finne en etterfølger, som kunne føre skolen videre, og Ny-Sagatun folkehøgskole ble derfor nedlagt.
Etter tida på Stortinget arbeidet Arvesen blant annet som avisredaktør og forfatter. Han døde i 1917, og arvingene solgte eiendommen til Hamar kommune.
Et hus med mange liv
Bygningen har deretter hatt flere funksjoner gjennom årene. I en periode ble den brukt som kommunale utleieboliger, og fra 1950 til 1971 var den embetsbolig for domprosten i Hamar.
Senere har eiendommen vært organisert som både borettslag og boligsameie, og huset er fortsatt i bruk som bolig.
Bevart for framtida
Bygningens kulturhistoriske verdi ble anerkjent gjennom regulering til spesialområde for bevaring i 1998. Dette innebærer at husets ytre form skal bevares, inkludert ytterkledning, vinduer og detaljering, taktekking og andre viktige bygningsmessige elementer.
Det tidligere våningshuset på Ny-Sagatun står i dag som et viktig minne om den tidlige folkehøgskolebevegelsen og om Olaus Arvesens innsats for opplysning, samfunnsengasjement og demokratibygging i Norge.