Tilbake til oversikten Blå skilt

Byggfakta 

Røhnegården er et av svært få autentiske bakgårdsmiljøer på Østlandet, og det best bevarte i Hamar. 
 
Bakgårdsbygningene er oppført i utmurt bindingsverk og reisverk med utvendig panel. 

Gården rommet blant annet en skjenkestue som serverte 2‑skillingsdram, store smørbrød med pultost og varm punsj. I andre etasje lå den kjente Røhnesalen, en sal på ca. 70 kvm, som senere ble byens viktige kulturrom før 1910. 

Bakgrunn for byggingen 

Jens Eriksen Røhne fra Stange tok i 1849 borgerskap i Hamar som handelsborger og brennevinshandler. Han reiste bygården, men døde i 1855. Enken Kirsti Røhne overtok driften, senere sammen med sin nye ektefelle Jens Larsen fra Løten. 

Røhnegården hadde en sentral plass i bylivet: 

Skjenkestue med både rimelige og mer eksklusive varer 

Dansekvelder som Røhne måtte søke om – og som politimesteren gjentatte ganger avslo 

En sak som endte i Justisdepartementet, som til slutt ga tillatelse til dansekvelder annenhver søndag kl. 17–22 

Røhnesalen i andre etasje ble brukt til kulturarrangementer og folkemøter. I 1864 ble 50‑årsjubileet for 1814 markert i salen, med flere hundre mennesker til stede. 

Fra 1910 fikk salen en ny rolle: 
Olaus Steruds systue etablerte seg der, med 19 syersker i arbeid. Her ble Hamars første kvinnelige fagforening, Syerskenes forening, stiftet i 1913, ledet av syerske og senere arbeiderpartipolitiker Kristine Andreassen. 

Restaurering 

Røhnegården ble fraflyttet i 1975 og bare sporadisk brukt i årene etterpå. Da nye eiere overtok i 2011, var bygningen sterkt forfallen. 

Den ble deretter fullrenovert, inkludert utbedring av både bakgårdsmiljø og interiører. 

I forbindelse med restaureringen ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser, som avdekket: 

  • Spor etter tidligere virksomheter 
  • Brolagt gårdsplass 
  • En solid mur fra gjødselkjelleren under bygningen 
  • Spor etter stall og uthus, trolig fra 1864 

I dag leies Røhnesalen ut ved forespørsel, og i første etasje finnes et utested/bar. Gården er i privat eie. 

Fra minneboka 

«En dram for 2 skilling eller brød med pultost?» 

Denne historien viser den varme, litt røffe og folkelige stemningen som preget Røhnegården i sine tidlige år – et sted der både arbeidere, handelsfolk og reisende fant vei innom.