Schwenckegården
Schwenckegården i Grønnegata 11 er knyttet til en viktig del av både Hamars historie og norsk alkoholpolitikk.
Tilbake til oversikten Blå skilt
Bakgrunn for bygget
Allerede da Hamar fikk bystatus i 1849, var alkoholsalg en av de første sakene kommunestyret behandlet. I 1878 ble Hans Petter Schwencke ansatt som bestyrer for det nyopprettede Hamar Samlag, som hadde enerett på salg av brennevin i byen.
Overskuddet fra samlaget skulle brukes til «gode tiltak i kommunal regi», og Schwencke fikk dermed en sentral rolle i fordelingen av midlene. Dette gjorde ham til en høyt respektert person i lokalsamfunnet.
Gården og virksomheten
I 1896 kjøpte Schwencke tomta i Grønnegata 11, og Schwenckegården sto ferdig i 1899. Samlaget flyttet inn i bygningen, som samtidig også huset leietakere – blant annet jernbanefolk.
En av de mer spesielle beboerne, som bodde i gården i en periode, var lokomotivpusser Marcello Haugen, som senere ble kjent som en av Norges mest berømte synske menn.
Bygning og utforming
Schwenckegården er oppført på en solid grunnmur av kalkstein, som delvis kan stamme fra domkirkeruinene. Bygningen ble oppført med to etasjer og loft, med forblendet murfasade mot gata og trepanel mot gårdsrommet.
Hjørnet mot gatekrysset er brutt, en løsning som er typisk for flere av de eldre bygningene i Hamar.
Senere bruk
Etter omfattende rehabilitering og gjenoppbygging sto Schwenckes vinkjeller ferdig i 2009. Dermed fikk bygningen en ny funksjon – 110 år etter at Schwencke selv etablerte sin virksomhet på stedet.