Smågårdene

Tilbake til oversikten Blå skilt

Dette er et særpreget boligmiljø, som ble oppført mellom 1908 og 1911 for arbeidere ved Hamar Jernstøberi & Mekaniske Verksted. Boligene ble bygget i en periode med sterk vekst i industrien og befolkningen i Hamar. Husene representerer et viktig kapittel i byens arbeider- og bolighistorie. Den helhetlige bebyggelsen er i dag et karakteristisk og bevaringsverdig innslag i bybildet.

Historisk bakgrunn

Ved inngangen til 1900-tallet opplevde Hamar en betydelig industriell vekst. Nye arbeidsplasser innen industri og håndverk førte til tilflytting fra nabokommunene, og behovet for boliger økte raskt.

Etter hvert måtte flere bedrifter bidra til å skaffe boliger til sine ansatte. For å møte behovet, besluttet Hamar Jernstøberi & Mekaniske Verksted å bygge boliger for arbeiderne sine. På grunn fra gården Disen Vestre ble det planlagt et boligområde bestående av syv tomannsboliger med tilhørende uthus og utedoer.

Direktør Johan Krefting ved jernstøperiet sto som byggherre, mens M. Hansen var byggmester. I perioden 1908–1910 søkte Krefting om byggetillatelse for til sammen syv boliger, syv uthus og nødvendige sanitærbygg. Den siste boligen sto ferdig og ble godkjent i 1911.

Arkitektur og dagens bruk

Smågårdene ble oppført etter en samlet plan, noe som gir bebyggelsen et enhetlig og harmonisk preg. Husene er bygget i halvannen etasje med mansardtak og har flere stiltrekk inspirert av jugendarkitekturen, som var populær i perioden da boligene ble oppført.

Det som særlig gjør området unikt, er måten de syv husene er plassert i forhold til hverandre. Sammen danner de et helhetlig boligmiljø, som skiller seg ut i bybildet. Det karakteristiske røde gjerdet og den samlede bebyggelsen bidrar til områdets særegne identitet.

I dag er Smågårdene anerkjent, som et bevaringsverdig kulturmiljø. Husene kan ikke endres utvendig på en måte som svekker deres historiske karakter. Som et av Hamars mest særpregede arbeiderboligområder, forteller de historien om byens industrielle vekst og arbeiderklassens boforhold på begynnelsen av 1900-tallet.

I 1928 ble eiendommene overtatt av Norrøna Skofabrikk. Boligene ble deretter leid ut til fabrikkens ansatte, samtidig som enkelte arbeidere fra jernstøperiet fortsatt bodde i området. Fra 1976 ble husene gradvis solgt som selveierboliger.

Kilder: Per-Øivind Sandberg: "Nabolaget" og byggesaksdokumenter knyttet til oppføringen av boligene. Teksten er bearbeidet og strukturert på grunnlag av de oppgitte kildene.