Triangelgården

Tilbake til oversikten Blå skilt

Bygningen erstattet fire eldre murbygninger på den såkalte Triangeltomten. Opprinnelig var planen at området skulle romme Hamars nye rådhus, men resultatet ble en moderne forretningsgård.

Historisk bakgrunn

Av de fire bygningene som tidligere sto på tomta, var særlig hjørnegården mot Lierbakken kjent. Denne ble kalt «Samlagsgården», ettersom det allerede fra 1878 ble drevet brennevinsutsalg her. Samlagsbestyrer var Peter Schwencke (1842–1909), som senere oppførte Grønnegata 11 og flyttet virksomheten dit.

Bygningen hadde også andre viktige funksjoner. Før seminarbygningen på Holset sto ferdig i 1867, holdt lærerseminaret til i andre etasje. I en periode bodde også Herman Anker, som etablerte landets første folkehøgskole, i gården.

I 1924 overtok kommunen eiendommen. Hamar folkebibliotek, kemnerkontor og politikammer var blant virksomhetene som hadde tilhold her. De opprinnelige bygningene brant i 1943 og ble etterfulgt av midlertidige forretningsbrakker.

Arkitektur og utforming

Dagens Triangelgård ble tegnet av arkitekt Finn Poppe (1908–1993), en av Hamars mest sentrale arkitekter. Bygningen regnes som en av hans viktigste arbeider.

Triangelgården er preget av sin karakteristiske buede fasade mot Torggata, som følger gateløpets svingning. Samtidig danner bygget en markant avgrensning mot Triangelparken.

Ved oppføringen vakte de moderne løsningene oppmerksomhet, blant annet bruk av betong og prefabrikkerte konstruksjoner, samt byens første rulletrapp.

Bruk og utvikling

Gjennom årene har Triangelgården rommet en rekke funksjoner, blant annet forretninger, kommunale kontorer og hotellvirksomhet.

Da Torggata ble omregulert til gågate i 1980, fikk området en ny rolle i bybildet. Selv om beliggenheten fortsatt regnes som attraktiv, førte endringen også til utfordringer knyttet til parkering og varelevering for næringslivet i bygget.