Krav om vegetasjonssoner

Formålet med kravet om vegetasjonssoner, er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere avrenning fra jordbruket. I områder med åkerdrift og årlig jordarbeiding er det nødvendig å begrense jord- og næringsstofftap til vassdragene. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst to meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. Hvis en sone på to meter ikke motvirker avrenning i tilstrekkelig grad ved normal vannføring, er ikke vilkåret oppfylt.

Floghavre

Floghavre er et ugras som er vurdert som så skadelig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-22-752). Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann. Mye floghavre i åkeren fører derfor til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader. Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskrift om floghavre. 

Eiendommer med påvist floghavre skal være registrert i et offentlig floghavreregister (Mattilsynet). Dersom eiendommen ikke er oppført i floghavreregisteret, og du har kjennskap til eller mistanke om floghavre på eiendommen, plikter du straks å melde fra til landbrukskontoret i kommunen og en planteprøve må følge med.

  • Den driftsansvarlige for landbrukseiendom skal sørge for årlig floghavrekontroll på all dyrket jord unntatt flerårig eng, samt plikter til bekjempe floghavre på hele eiendommen.
  • Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje dersom det er mulig forekomst av floghavre.
  • Transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme (dekke til).

Dersom du ligger i det offentlige floghavreregisteret, men mener at du har utryddet tidligere påvist floghavre, kan du varsle landbrukskontoret og be om offentlig kontroll det påfølgende året. Dersom det ved offentlig kontroll i vekstsesongen i to år på rad, ikke blir funnet floghavre, skal eiendommen fjernes fra floghavreregisteret. Mattilsynet kan delegere offentlig kontroll det første året til kommunen, men utfører selv offentlig kontroll det andre året.

Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler

For å sikre riktig bruk og håndtering av plantevernmidler, må du ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Du må ha et gyldig sprøytesertifikat hvis du skal kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng. For å få et sprøytesertifikat må du gjøre følgende:

  • Gjennomgå et obligatorisk kurs, og bestå eksamen. 
  • Ha fylt 18 år og kunne dokumentere yrkesmessig behov for kjøp og bruk av plantevernmidler.
  • Kontakte landbrukskontoret i kommunen for å få et autorisasjonsbevis etter bestått eksamen.

Det er Statsforvalteren i Innlandet som har ansvaret for at det blir gitt kurstilbud. Her på Hedmarken er det stort sett Norsk Landbruksrådgiving i Innlandet som gjennomfører kursene, så følg med på deres nettsider for oppsatte kurs. Et sprøytesertifikat er gyldig i 10 år, og du har selv ansvar for å fornye dette innen 10 år.

Journalføring er viktig for å kunne dokumentere hva du har sprøytet med og hvilke tiltak du har gjennomført. Journalene kan føres på pc/nettbrett, i noteringsbok eller tilsvarende. En plantevernjournal skal inneholde følgende:
  • Sprøytejournal
  • Journal for beskyttelse av vannmiljø
  • Journal for integrert plantevern

Opplysninger i en sprøytejournal skal oppbevares i minst tre år. Det er den som sprøyter som skal føre journalen. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen, men du som gardbruker må ha tilgang til den. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om følgende (disse skal oppbevares i minst tre år):
  • Navn på plantevernmiddelet
  • Tidspunkt for behandlingen
  • Dose
  • Område som er behandlet
  • Hvilken vekst som er behandlet

I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten. Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass og lignende.

I denne journalen skal du skrive hvorfor du har valgt et preparat fremfor andre preparater med samme bruksområde, hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder, hva som er gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført (vekstskifte, sortsvalg, jordarbeiding og lignende)