Hamar kommune er én av flere aktører i Innlandet som har sluttet seg til Innlandets Matløfte – et felles løfte om å bidra til en mer bærekraftig og lokal matproduksjon, og samtidig bygge stolthet og kunnskap om matens vei fra jord til bord.

Ordfører Vigdis Stensby signerte "Matløftet i Innlandet" 10. mai.

Dette er Matløftet:

I Hamar handler matløftet om å:

  • Øke andelen lokalmat i offentlige innkjøp og arrangementer – barnehager, skoler, sykehjem og møter skal smake mer av Innlandet.
  • Redusere matsvinn. Hamar kommune har allerede redusert matsvinnet med imponerende 44 % innen helse og mestring.
  • Sikre mat- og måltidsglede for alle – ved hjelp av blant annet dedikerte matverter der det serveres og bestilles mat.
  • Kjøpe inn minst 15 % økologisk mat.
  • Ivareta matjorda gjennom en tydelig jordvernstrategi – det skal bygges mindre ned, og produseres mer mat lokalt.

Politisk oppfølging i gang

Matløftet er ikke bare et symbolsk løfte – det skal konkretiseres og forankres politisk. I formannskapets møte 11. juni behandlet politikerne en sak om hvilke oppgaver de politiske utvalgene skal arbeide med resten av valgperioden. Her ble Innlandets Matløfte løftet fram som en av de prioriterte oppgavene.

Utvalg for velferd og helse har fått ansvaret for å anbefale konkrete satsinger og tiltak som Hamar kommune skal jobbe med, som del av Matløftet. Anbefalingene skal etter planen legges fram for behandling i formannskapet senest våren 2026.

Hamar går foran

På verdensbasis kastes hele én tredjedel av all mat som produseres. I Norge havner omtrent hver tiende handlepose rett i søpla. Dette er ikke bare et miljøproblem, men også en utfordring for matsikkerheten. Norge har i dag kun 40 prosent selvforsyningsgrad – et sårbart utgangspunkt i en verden med økende usikkerhet.

Matløftet i Innlandet tar tak i disse utfordringene gjennom en rekke konkrete mål og tiltak. Fylkeskommunen og Statsforvalteren har et særlig ansvar for å løfte dette i kommunene, og Hamar går nå foran som et godt eksempel.

Hamar kommune har lenge hatt et grønt fokus. Alle kommunens 40 enheter er sertifisert som Miljøfyrtårn, og det jobbes aktivt med bærekraftige tiltak:

  • Kommunen har skolehager, mathage i sentrum, sansehager ved institusjonene, og vi produserer urban honning.
  • Det er gjennomført pilotprosjekt med biokull i plantejord.
  • Det legges også vekt på å bygge opp dyrkingskompetanse hos både ansatte og barn. I fjor dyrket hele 20 barnehager egne grønnsaker.

– Vi ønsker å bidra til en mer bærekraftig og robust matforsyning, og samtidig skape matglede og lokal verdiskaping. Gjennom Matløftet forplikter vi oss til handling, ikke bare ord, sier miljø- og klimarådgiver Karoline Finstad Vold, som er glad for å ha fått ordføreren "med på laget".

Forankret i nasjonal politikk

Matløftet bygger på føringer i både Stortingsmelding 15 (2019–2020) om bioøkonomi og Stortingsmelding 24 (2020–2021) om matsystemer, og understreker betydningen av lokal matproduksjon for økt beredskap og bærekraft.

Smaken av Innlandet skal heretter merkes – på alle bord.

Lenker