–  Dette er svært gode resultater, sier Karoline Finstad Vold, miljø- og klimarådgiver og prosjektleder for matsvinnsatsingen i Hamar kommune.

De ansatte på sykehjem og i omsorgsboliger har jobbet systematisk med temaet over flere år, og reduksjonen har skjedd gradvis i perioden 2021–2025.

–  Vi har hatt to felles veieuker hvert år gjennom hele perioden. Målingene har vært viktige for å holde motivasjonen oppe, finne årsaker til at vi kaster mat – og ikke minst sette inn tiltak for å redusere mengden matsvinn, sier Vold.

Hva er matsvinn?

Matavfallet vårt består både av spiselig og ikke-spiselig mat. Matsvinn er den delen av matavfallet som av ulike grunner havner i søpla, selv om den i utgangspunktet er fullt spiselig. Eksempler på ikke-spiselig matavfall er kaffegrut, fiskebein, grønnsakskrell og epleskrotter. 

Betydelige gevinster for miljø og ressursbruk

Reduksjonen i matsvinn tilsvarer omtrent 22 400 kg eller 22 tonn, noe som gir en betydelig besparelse både i form av råvarer, økonomi/kroner og klimagassutslipp. 22 tonn matsvinn har en beregnet verdi på en million kroner og 45 tonn CO2 ekvivalenter. En gjennomsnittlig dieselbil slipper ut rundt 2,5–2,8 tonn CO₂ ekvivalenter per år, noe som gjør at kommunens matsvinnreduksjon tilsvarer utslippene fra cirka 17 dieselbiler.

Karoline Finstad Vold snakker i Kommunestyresalen.

–  Når vi kaster mindre mat, bruker vi også mindre energi, transport og arbeidsinnsats på mat som ikke blir spist. Det gjør matsvinnsarbeidet til et viktig klimatiltak, sier Vold.

Hva er de viktigste årsakene til matsvinn?

Matsvinn kan ha flere årsaker. I institusjoner kan det blant annet skyldes:

  • vanskelig å beregne akkurat mengde mat til det enkelte måltidet
  • varierende appetitt og behov hos beboerne
  • uforutsette endringer i antall beboere
  • komplisert bestillingssystem og mange bestillere
  • manglende oversikt over rester og holdbarhet

Ved å vurdere disse årsakene har institusjonene gjort justeringer som har resultert i konkrete resultater.

Hva har vi gjort?

Resultatene i institusjonstjenesten er oppnådd gjennom flere konkrete grep:

  • systematisk måling av matsvinn gjennom faste veieuker
  • økt bevissthet og kompetanse blant ansatte gjennom blant annet kurs i serveringskompetanse
  • erfaringsdeling mellom avdelinger
  • legge til rette for det gode måltidsøyeblikket
  • kreativ restebruk
  • bedre planlegging av menyer og porsjonsstørrelser
  • nytt bestillingssystem og faste bestillere

Gir mersmak 

Arbeidet med å redusere matsvinn har gitt mersmak i Hamar kommune. Erfaringene fra institusjonstjenesten viser at målrettede tiltak, forankring i hverdagen og engasjerte ansatte gir resultater over tid.
– Dette viser at det er mulig å få til store forbedringer når vi jobber systematisk sammen. Matsvinnsarbeidet er nå en naturlig del av hverdagen i institusjonene og vi kommer til å fortsette det gode arbeidet med veieuker og deling av erfaringer, sier Vold.

Ble du inspirert til å gjøre grep for å kaste mindre mat hjemme? På nettsida til Matvett finner du tips og triks for planlegging av måltider, oppbevaring av mat og bruk av restemat.