Godt samarbeid mellom frivilligheten og Hamar kommune
Engasjerte frivillige er avgjørende for at alle innbyggere skal kunne bo trygt hjemme, klare seg selv lengst mulig og ha en aktiv og meningsfull hverdag. Det er nå utarbeidet en rapport som understreker viktigheten av samarbeidet mellom frivilligheten og helse og mestring i Hamar kommune.
Frivillige og pårørende som ressurs er valgt som en av fem satsingsområder i kommunedelplan for helse- og omsorg 2018 - 2030. Mange tiltak har stor betydning for den enkelte brukers livskvalitet som vi ikke hadde fått til uten hjelp fra frivillige. Hamar skal være en trygg og inkluderende by med rom for alle der den enkelte opplever fellesskap og mestring, kan oppleve sosial tilhørighet og å være til nytte. For å klare dette er vi avhengig av frivillige og pårørende, og deres engasjement kan bidra til å møte viktige behov.
Målet med rapporten
De tre ansatte i Hamar kommune, Heidi Lønrusten Midttun, Åse Jofrid Sørby og Ane Børresen, har arbeidet med delprosjektet innenfor Hamar kommunes arbeid med handlingsplanen Leve hele livet fra høsten 2022 og ut året 2023. Arbeidet har resultert i en rapport hvor målet har vært å utarbeide en modell for å styrke samhandling mellom frivillige og ansatte i helse og mestring. Modellen beskriver en arbeidsmetode for å ivareta et godt, likeverdig samarbeid, bedre koordinering, forutsigbarhet og systematikk i samarbeidet med frivilligheten.
Rapporten vektlegger også at det å være til nytte for mange og bidra til fellesskapet gjennom frivillig innsats i seg selv kan være helsefremmede for den enkelte. Slik sett er frivillig arbeid nyttig både for den som gir og den som mottar hjelp. For at vi skal klare å samskape i framtiden må vi anerkjenne innsatsen de frivillige gjør. Frivillighet er en ressurs det er viktig å ta vare på og kommunen må bidra til at dette blir ivaretatt.
Les rapporten: Endelig rapport samarbeid med frivilligheten (PDF, 1MB)
Demografiutfordring og økt samhandling
Den norske velferdsstatsmodellen er under press og utfordringene knyttet til høyere levealder, en større andel eldre i befolkningen, endringer i sykdomsbilde og nye brukergrupper, krever nye løsninger. Helsefremmende tiltak kan ikke alene fjerne det økte behovet for helse og omsorgstjenester som demografiutfordringene medfører.
Det vil ikke være bærekraftig å yte service og tjenester på samme måte som i dag. Samfunnets samlede ressurser må benyttes bedre og det må tenkes nytt for å beholde og utvikle et godt velferdssamfunn. Dette krever endring både i frivilligheten og kommunens rolle. Økt samhandling og dialog mellom de to samfunnssektorene er helt sentralt for sammen å løse fremtidens omsorgsutfordringer.
Vi må tenke annerledes
I et fremtidsperspektiv innebærer dette at vi må ta i bruk lokalsamfunnets samlede ressurser på en enda bedre måte for å sikre bærekraft også i fremtiden. Vi må våge å se på nye muligheter. Dette kan bety å involvere studenter, ungdom, pensjonister og ellers andre som står utenfor skole og arbeid. Det å bidra inn i frivilligheten kan være nyttig for alle aldersgrupper.
Frivillighet kan være et viktig bidrag i forhold til det sosiale nettverket for den enkelte og for å forebygge ensomhet. Behov for besøk i hjemmet hos den enkelte bruker er noe som går igjen. Her nevnes det noen å prate med, kunne spise med eller drikke kaffe med. Ansatte erfarer at flere brukere trenger en fast person som kommer fra gang til gang. Denne kan bidra med å være en trygghet i hverdagen til den enkelte.
Viktige møtepunkter
Hamar kommune har i forbindelse med prosjektet invitert til idédugnad og dialogmøte med frivilligheten for å gi informasjon om delprosjektet, fortelle om arbeidet med temaplan for frivillighet og få innspill fra frivilligheten. Det har kommet fram at det er et behov for jevnlige møter med kommunen og med frivilligheten seg imellom. I disse møtene er det fremmet et ønske fra frivillige om bedre koordinering av samarbeidet.
Møtene viste at engasjementet for å få til et godt samarbeid fra begge parter er stort. Frivilligheten har mange ulike tilbud og åpne møteplasser og ønsker å se muligheter for å utvikle nye etter hva som er behovet.
Resultatene kort oppsummert
Resultatene i rapporten baserer seg på cafédialogen vi gjennomførte med frivillige lag og foreninger våren 2023, innspill fra ledersamling og dybdeintervjuene gjennomført med ansatte i organisasjonen høst 2023.
-
Det virker å være et gap mellom hva som finnes av frivillige tilbud og hva ansatte har oversikt over og igjen hva brukeren får tilbud om.
-
Det er ønske om jevnlige møter mellom kommunen og frivilligheten
-
Ansatte i helse og mestring peker på behovet for koordinering og frivilligkoordinator blir trukket fem.
-
Frivillighet kan være et viktig bidrag i forhold til det sosiale nettverket for den enkelte og for å forebygge ensomhet og brukere med demens kan finne mer ro hjemme ved bruk av en fast besøksvenn.
-
Frivilligheten vil samarbeide med helsetjenesten men de ønsker seg “en dør inn” til all frivillighet.
-
Frivilligheten har masse tilbud til eldre hjemmeboende og de viser til flere tilbud som kan utvikles dersom det er behov for dette.
-
Hos de fleste brukere ansatte er innom i løpet av en dag, er det flere oppgaver en frivillig kunne hjulpet med, som for eksempel henge opp klær, smårydding og mer.
Viktig arbeid fortsetter
-Selv om det nå foreligger en rapport for delprosjektet er det viktig å presisere at vi på ingen måte er ferdige å jobbe med frivillighet i Hamar kommune. Vi er avhengige av de frivillige og den gode jobben de gjør, sier Heidi Lønrusten Midttun, leder for Frisklivssentralen.
Kommunen har nylig inngått en utviklingsavtale med en leverandør om digital samarbeidsplattform. Målet er å få fram et verktøy som understøtter arbeidet med involvering av tilgjengelige ressurser i sivilsamfunnet i innbyggertjenestene – med fokus på helse og mestring, habilitering og rehabilitering. Plattformen vil også vise hvilke ressurser vi har til rådighet og knytte disse opp mot oppgavene de ulike kan utføre. Sammen skal vi skape en inkluderende og bærekraftig velferdsmodell som ivaretar de verdier som ligger til grunn for den nordiske velferdsmodellen.