Fakta om saken:

  • Sykehjemsoverlege Einar Stødle deltok 20.–21. april på Geriatrikonferansen i Oslo, arrangert av Norsk geriatrisk forening. Her ble det det nyeste innen norsk geriatrisk forskning presentert, og i år var 15 prosjekter plukket ut til muntlig presentasjon. Ett av disse var studien fra Hamar.

  • Einar Stødle fikk her professor Anette Hylen Ranhoffs pris for beste foredrag. Professor Anette Hylen Ranhoff, en nestor innen norsk geriatri, og utmerkelsen regnes som en viktig anerkjennelse fra fagmiljøet. Funnene i studien vakte også bred interesse på konferansen.

  • Delirium – akutt forvirring – rammer langt flere eldre pasienter enn mange er klar over. Likevel blir tilstanden ofte oversett, særlig når den ikke gir seg utslag i uro og utagering. Forskningen ledet av Einar Stødle viser at et enkelt kartleggingsverktøy kan gjøre det lettere å oppdage delirium tidlig, noe som er til stor nytte for både pasienten selv, pårørende og ansatte.

Akutt forvirring som ofte overses

De fleste forbinder delirium med pasienter som er urolige og forvirrede. Men dette er bare én side av bildet. Den vanligste formen er hypoaktivt delirium, en tilstand der pasienten blir stille, trøtt og tilbaketrukket. Tilstanden kan forveksles med depresjon eller demens.

– Disse pasientene kan lett fremstå som om de bare er slitne eller har en dårlig dag. I realiteten er de akutt syke, forklarer Stødle.

Delirium oppstår gjerne i et samspill mellom sårbarhet, som høy alder, demens, skrøpelighet og mange medisiner, samt en utløsende årsak, som kan være en urinveisinfeksjon eller et fall. Hos eldre mennesker ser man ofte flere utløsende faktorer samtidig.

En alvorlig tilstand med store konsekvenser

Delirium er ikke bare forbigående forvirring. Forskningen viser at tilstanden henger sammen med økt dødelighet, lengre sykehus- og institusjonsopphold, tap av funksjon og selvstendighet, samt varig kognitiv forverring.

I tillegg beskriver mange pasienter delirium som en svært ubehagelig opplevelse, preget av frykt, tap av kontroll og vrangforestillinger. Også pårørende og ansatte opplever situasjonen som krevende.

– Når vi ikke forstår hva som skjer, kan vi lett gjøre feil. For eksempel kan vi tro at pasienten trenger mer hvile, når det i realiteten forverrer tilstanden, sier Stødle. 

Et enkelt grep kan gi tidligere oppdagelse

Bakgrunnen for forskningen i Hamar, var et konkret spørsmål: Hjelper det å bruke et enkelt screeningskjema ved innleggelse på kommunale korttidsavdelinger, slik at vi raskere kan oppdage delirium? Dette hadde man lite kunnskap om fra før, til tross for at korttidsavdelinger mottar en pasientgruppe med høy risiko for delirium. 

Studien ble gjennomført ved korttidsavdelingene i Hamar kommune i samarbeid med forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved sykehuset Innlandet. 

I perioden fra september 2025 til mars 2026 ble alle pasienter som ble lagt inn i de to korttidsavdelingene i Hamar, systematisk kartlagt. Majoritetene av pasientene kom direkte fra akutte sykehusopphold. Resultatenet var tydelige: Delirium er en hyppig forekommende tilstand ved innleggelse i korttidsavdelinger, og screeningskjemaet fungerer.

– På ett til to minutter kunne ansatte avdekke om en pasient hadde tegn til delirium, sier Stødle. Studien viste også at bare et fåtall pasienter som ble innlagt i korttidsavdeling kom fra sykehus med en deliriumdiagnose, til tross for at mye tydet på at mange av pasientene hadde deliriumssymptomer på sykehuset.

Bedre grunnlag for behandling og oppfølging

Ved å fange opp delirium tidlig i kommunen, får helsepersonell et langt bedre utgangspunkt for å gi riktig behandling og pleie, forebygge fall og komplikasjoner, og planlegge videre oppfølging og tjenestebehov.

– Delirium kan være et vendepunkt i livet med stor betydning for videre funksjonsnivå. Det er derfor helt avgjørende at vi skjønner hva pasienten har vært gjennom, og at vi følger dem tett underveis og i etterkant, sier Stødle.

Forebygging handler om god omsorg

Det finnes ingen medisiner som kan forebygge delirium. I stedet er det grunnleggende miljøtiltak som har størst effekt: trygghet og kjente omgivelser, normal døgnrytme, tilstrekkelig mat og drikke, mobilisering, å forebygge forstoppelse, samt gjennomgang av medisinlister.

Hos pasienter som har fått delirium er det i tillegg avgjørende å lete etter utløsende årsak og behandle denne. 

– God pleie og omsorg er det viktigste vi gjør. Kunnskap om delirium gjør ansatte tryggere i møte med sårbare pasienter, og vi gir pasientene bedre forutsetninger for å komme seg, sier Stødle.

Behov for mer kunnskap og bedre samarbeid

Funnene fra Hamar, som nå er prisbelønt og løftet frem på en nasjonal arena, peker særlig også på behovet for tettere samarbeid mellom sykehus og kommunen om denne pasientgruppa.

– Vi er fortsatt et godt stykke unna de sømløse pasientforløpene, og hos eldre, skrøpelige pasienter, ofte med kognitiv svikt, blir dette ekstra tydelig. Vi trenger å vite mer, og vi må bli flinkere til å følge opp pasientene over tid.

Denne forskningen er et skritt på veien.

- Det viktigste er likevel ikke å telle hvor mange som har delirium, men å forstå hva det gjør med menneskene det rammer, og hva vi kan gjøre annerledes når vi oppdager det i tide, avslutter sykehjemsoverlege Einar Stødle.