Det var helseminister Ingvild Kjerkhol som hadde bedt om møtet. 

Hun skal på bakgrunn av vedtakene i Helse Sør-Øst RHF, gjøre sine vurderinger for valg av alternativ for steg 2 av konseptfasen for videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF. Som del av sin vurdering, ønsket Kjerkhol å møte ordførere og fylkesordfører i Innlandet sykehusområde. Dette for å høre deres synspunkter på styrevedtakene i Sykehuset Innlandet HF og Helse Sør-Øst RHF, og forslagene om å gå videre med Mjøssykehus-alternativet.

Einars innspill

På mandag hadde GD dette oppslaget: "14 ansatte skal flyttes fra Lillehammer til Hamar for å skape et større fagmiljø." Videre i artikkelen heter det: " Selv om målsettingen er at fagmiljøene skal bli mer robuste, mener de ansatte at det motsatte skjer fordi de som nå jobber på Lillehammer, ikke vil bli med på flyttingen. Dermed forsvinner mye fagkompetanse i Innlandet, spesielt er det nå kritisk å få tak i mamma-radiologer i Norge, og disse tar det lang tid å utdanne, sier Hagen Henriksen."

- Denne saken gjaldt 14 ansatte på Lillehammer, fortsatte Einar Busterud.
- For å stille et enkelt og retorisk spørsmål: Hvem er det som tror at den samme flytteprosessen skal gå mer smertefritt hvis 4.000 skal flyttes til et sykehus i Moelv? Det er jo akkurat frafall av ansatte HSØs innleide utredere COWI og Asplan har advart sterkest mot.

Allerede nå sier 2.000 ansatte i SI at de vurderer å slutte. Og alle ansatte oppgir at reiseavstand og daglig logistikk er det viktigste for dem. For å svare på mitt eget spørsmål: Det er ingen utredninger som tilsier at SI vil greie å beholde de ansatte ved en Mjøssykehusmodell. Selv SI tviler tydeligvis nå på dette.

I styremøtet i februar ble det snakket om tiltak, som kan kan være nødvendig for å beholde ansatte: Kompensasjonsordninger, gode løsninger for kollektivtransport og tilpasset arbeidstidsordning.

Store deler av Innlandet vil oppleve befolkningsnedgang. I 2022 hadde 20 av kommunene mindre enn 25 fødsler. De ansatte i sykehusene uansett struktur vil i praksis komme fra byene Elverum, Lillehammer, Gjøvik og Hamar og nærmeste kommuner. Lillehammer-regionen vil ha mer enn nok med å bemanne Lillehammer sykehus. Bemanningen i Moelv vil være avhengig av pendling sør- og sør-østfra. De som kommer fra Hamar-området og Elverumsområdet, vil få mellom 60 og 120 kilometer lengre reisevei pr dag. Med påfølgende reisekostnader og reisetid. 

For å oppsummere: Sykehusene må ligge der arbeidskrafta bor. Pendling er ikke svaret på rekrutteringsutfordringene. Sykehusene må ligge i eller ved Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Hamar. Det hensynet er det bare Null pluss som ivaretar. Null pluss er ikke utredet fullstendig og sammenlignbart. Det må utredes samordnet drift mellom Gjøvik og Lillehammer på linje med hva som har skjedd mellom Elverum og Hamar.

Sykehuset Innlandet drives i dag ikke dyrere enn i andre sykehusregioner. Pasient-transporten er på linje med andre; det viser SIs egne tall. 

Investeringen for Mjøssykehuset alene er nå oppe i 16 milliarder, erstatningssykehuset på Sanderud er på 6. Det kan investeres 10 milliarder i de andre sykehusene på Innlandet før man når prisen i Moelv-sykehuset alene. I tillegg kommer oppgradering av andre sykehus. Null pluss gir lavere kapitalkostander, lavere risiko, større fleksibilitet og bedre rekruttering enn Mjøssykehuset. Dagens Mjøssykehus er ikke et komplett sykehus; det gir et mer fragmentert og fjernt helsetilbud for mange innbyggere enn det som er tilfelle i dag. Forutsetningene som vi begynte å diskutere Mjøssykehuset på, ett komplett sykehus, er rett og slett ikke til stede lenger.