Jordvernstrategien har tiltak som sikrer at dyrka og dyrkbar jord bevares og brukes på en bærekraftig måte. Det kan for eksempel være at vi unngår å bruke dyrka og dyrkbar jord til boligutbygging og industri, for å sikre tilgang til fruktbar jord for matproduksjon i framtida.

Les "Jordvernstrategi for Hamar kommune Vedtatt 17 des 2025.pdf" (4MB)

Åpne kartfortelling

Hvorfor er jordvern viktig?

  • Vi trenger jorda for å kunne dyrke mat. Lokal matproduksjon og selvforsyning er viktig for å trygge matsikkerheten i Norge.
  • Ta vare på mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap. Både naturmangfold og kulturminner på åkerholmer og åkerkanter har en stor verdi. Selve jordsmonnet inneholder et mylder av insekter, mark, sopp og bakterier som alle er nødvendig for at vi skal produsere mat.
  • Jordbruksarealer kan ta imot og holde på store vannmengder slik at flomtoppene ikke blir så store. Bygger vi ned arealer med bygninger og asfalt får arealene mindre kapasitet til å håndtere overflatevann ved styrtregn og flom.
  • Jorda binder karbon. Både jordbruksarealer i god drift og dyrkbare arealer binder karbon. Dette skjer både i form av vekst av planter og trær (CO2 bindes via fotosyntesen) og at røtter og planterester blir til karbon i jorda.
  • Landbruket skaper verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

Jordbruket i Hamar

I Hamar produserer vi mat på 47 500 dekar. Dette utgjør 13 prosent av kommunens areal. Til sammenligning er tre prosent av Norges areal dyrket jord. 83 % av det dyrka arealet består av korn. Det dyrkes både matkorn og korn som går til dyrefòr via kraftfòrproduksjon. Vi dyrker poteter, grønnsaker, frukt og grønt på 4 % av arealene. 100 jordbruksforetak med ulike produksjoner sysselsetter nesten 400 personer i Hamar kommune.

Nesten alt jordbruksareal i Hamar har god eller svært god jordkvalitet. De delene som ligger i klimasone 1 kan ved behov brukes til å produsere matkorn.

Nedbygging av dyrka og dyrkbar jord 

De siste 19 åra har vi omdisponert 640 dekar matjord i Hamar kommune. Vi har i tillegg omdisponert 1125 dekar dyrkbar jord. Dyrka jorda er regulert til blant annet boliger, næringsområder, veger og hytter etter plan- og bygningsloven. Det er også omdisponert til landbruksveger, ridebaner og treningsveger for hest etter jordloven.

Kan vi dyrke ny jord?

Nydyrking av jord kan kompensere arealet vi bygger ned. De siste 6 åra er det dyrket opp 150-300 dekar hvert år. Det meste av arealene som er godkjent for nydyrking i Hamar ligger på skogsmark på høy bonitet og innenfor klimasone 2, definert som marginalt areal for matkorndyrking.

Arealer egnet for nydyrking er en knapp og begrenset ressurs. Mesteparten av den dyrkbare jorda i Hamar finner vi i Vangsåsen. Kun 6 % av det dyrkbare arealet i Hamar er egnet til matkorndyrking. 60 % er best egnet til å dyrke grovfòr.

Nydyrking av arealer gir økte klimagassutslipp, tap av naturmangfold og lavere karbonopptak. Ved oppdyrking av for eksempel skog frigjøres karbon. Om skogen beholdes, tar den opp karbon gjennom vekst, og har en viktig funksjon som karbonlager over tid.

Hva trenger vi av nye utbyggingsarealer?

I Hamar er det satt av arealreserver til over 7000 nye boenheter. Det meste er planlagt i Hamar tettsted som leilighetsbygg. Det er per nå ingen grunn til at Hamar må ekspandere geografisk, verken rundt Hamar sentrum eller rundt bygdesentrene, for å løse boligbehovet.

Kommunen må likevel vurdere hvordan behovet for ulike typer boliger i alle deler av kommunen kan løses. Vi forventer fortsatt press på næringsarealer, blant annet til energianlegg framover.

Jordvernmål for Hamar kommune

Hovedmål

Nedbygging av dyrka og dyrkbar jord skal ikke redusere dagens matproduksjon.

Delmål og virkemidler

  1. Dyrka og dyrkbar jord skal som hovedregel brukes til jordbruksproduksjon. Nødvendig omdisponering tillates der det er nødvendig fordi alternativ lokalisering av tiltaket ikke er mulig og det dreier seg om samfunnsnyttige formål.
  2. Byveksten i Hamar kommune skal i hovedsak skje gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor allerede etablerte utbyggingsområder.
  3. Styrket kunnskap og økt bevissthet om landbruk og jordvern i kommunens administrasjon, folkevalgte, næringsliv og landbruk. 
  4. Ved omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord bør følgende tiltak vurderes:
    1. Alternative plasseringer av tiltaket.
    2. Krav om jordhåndteringsplan for berørte arealer.
    3. Forslag til kompenserende arealer (fra tiltakshaver).
  5. Ved omdisponering av arealer knyttet til landbrukseiendommer bør følgende tiltak vurderes:
    1. Bygninger, lagerkummer for gjødsel, landbruksveier m.m. i landbruket søkes lagt til andre arealer enn dyrka eller dyrkbar jord så langt dette lar seg gjøre. 
    2. Opprettholde at dyrka og dyrkbar mark ved fradelinger av gårdstun fra en landbrukseiendom drives som landbruksareal.