Hos NAV kan du få råd og veiledning om din privatøkonomi. Målet med rådgivningen er at du skal bli i stand til å styre økonomien din selv. Tjenesten er gratis.

Du kan søke om økonomisk rådgivning dersom du:

  • ikke har penger til å til å dekke nødvendige utgifter til for eksempel mat, klær, bolig og strøm
  • har vanskeligheter med å betale regningene dine
  • har problemer med å betale tilbake gjelden din

    Du kan også få økonomisk rådgivning i forbindelse med søknad om økonomisk stønad til livsopphold (sosialhjelp). Se nettsiden om økonomisk sosialhjelp. 

  • Få økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon

  • Du kan få generelle råd og veiledning om din privatøkonomi på telefon 55 55 33 39. Åpningstiden er hverdager fra kl. 09.00-15.00.

Økonomikurs

Det holdes kurs i Hverdagsøkonomi og Gjeldshåndtering hver måned. Her kan du lære om hvordan du får pengene til å strekke til. Tema for kurset er hvordan håndtere utgiftene i hverdagen og du får verktøy som gir deg en bedre økonomisk balanse. Det kreves ingen forkunnskaper og kursene er gratis.Her finner du mer informasjon om økonomikurs.

Time til økonomisk veileder

Hamar kommune og NAV Hamar kan hjelpe til med å sette opp et budsjett for å finne ut om du har nok inntekter til å dekke utgiftene. Dersom utgiftene viser seg å være større enn inntektene, vil du få råd om hva du kan og bør gjøre for å balansere dette.

Du kan for eksempel få hjelp til:

  • Å lage en oversikt over den økonomiske situasjonen din
  • Å sette opp et husholdningsbudsjett
  • Å finne ut hvordan du kan få mindre utgifter (unngå økonomiske feilprioriteringer)
  • Gjøre avtaler med dem du skylder penger
  • Skrive søknad om utsettelse av betaling
  • Få opplysninger om rettigheter og plikter
  • Dersom du har mye så gjeld at det er umulig å betjene, få hjelp til å søke gjeldsordning
  • Hjelp til å ta kontakt med aktuelle kreditorer
  • Kontakt med Namsmannen
  • Hjelpen forutsetter samarbeid. Som søker må du legge frem de opplysningene NAV trenger.

Dersom kommunen selv ikke har kompetanse til å hjelpe deg, har de plikt til å henvise videre til noen som kan har denne kompetansen.

Få et møte med en økonomi- og gjeldsrådgiver

På NAV-kontoret kan du få hjelp av en økonomi- og gjeldsrådgiver. Ta kontakt med NAV-kontoret eller ring oss for å avtale et møte. Rådgiveren kan for eksempel hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan redusere utgiftene dine.

Få økonomi- og gjeldsrådgivning fra NAV

Hvis du har betalings- eller gjeldsproblemer, bør du søke hjelp så tidlig som mulig. Hos NAV kan du få råd og veiledning om din privatøkonomi. Målet med rådgivningen er at du skal bli i stand til å styre økonomien din selv. Tjenesten er gratis.

Dette kan du gjøre selv

På nav.no finner du mange gode råd om det du selv kan gjøre for å få orden på økonomien din. Her finner du bl.a. informasjon om hvordan du kan få oversikt over gjelden din og hvordan du kan sette opp et enkelt og realistisk budsjett.

Få økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon

Du kan få generelle råd og veiledning om din privatøkonomi på telefon 555 53 339. Åpningstiden er hverdager fra kl 09.00-15.00.

NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon er et lavterskeltilbud for deg som har økonomiske problemer. På telefon kan du for eksempel få hjelp til

  • å få oversikt over din økonomiske situasjon
  • spørsmål om inkasso, tvangssalg av bolig, lønnstrekk og gjeldsordning
  • å bestille time hos gjeldsrådgiver på NAV-kontoret

Få et møte med en økonomi- og gjeldsrådgiver

På NAV-kontoret kan du få hjelp av en økonomi- og gjeldsrådgiver. Ta kontakt med NAV-kontoret eller ring oss for å avtale et møte. Rådgiveren kan for eksempel hjelpe deg med å:

  • finne ut hvordan du kan redusere utgiftene dine
  • gjøre avtaler med dem du skylder penger
  • finne opplysninger om rettigheter og plikter
  • inngå gjeldsordning
  • forhandle med kreditorene dine
  • kontakte namsmannen

Forberedelser til møtet på NAV-kontoret

For at du skal få best mulig hjelp i møtet med rådgiveren, bør du ha med deg dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld. Det vil hjelpe rådgiveren med å få oversikt, slik at du får gode råd tilpasset din situasjon.

Eksempler på dokumentasjon som er lurt å ha med seg er:

  • saldo på alle bankkontoer
  • lønnsinntekter og utbetalinger fra NAV de siste tre månedene
  • dokumentasjon på eventuell bostøtte fra Husbanken eller kommunen
  • opplysninger om innskudd i spareordninger, fond eller aksjer
  • kopi av husleiekontrakt eller dokumentasjon på boutgifter
  • opplysninger om lån, kredittgjeld osv.
  • utgifter til lege, fysioterapi, kiropraktor og tannlege
  • utgifter til barnehage, SFO eller annen barnepass
  • avtale om barnebidrag
  • utgifter til forsikring

Hvis du har fått en «begjæring om utlegg» eller en innkalling til forliksrådet tar du den med til møtet.

NAV Hamar har utarbeidet et eget søknadsskjema. Om du ønsker økonomi- og gjeldsrådgivning kan du skrive ut og fylle inn dine opplysninger i skjemaet. Skjemaet kan sendes til  NAV Hamar, Postboks 4120, 2307 Hamar eller leveres hos NAV Hamar i Torggata 63-65, Triangelgården, Hamar. Se Nav Hamar for åpningstider mv.

Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning forutsetter samarbeid mellom søker og rådgiver.

Følgende fremgangsmåte er vanlig:

  • Kartlegging av livssituasjonen din, med oversikt over inntekter i form av et budsjettoppsett
  • Vurdering av evnen til å betjene den økonomiske situasjonen
  • Forslag til tiltak og løsninger på grunnlag av de vurderinger som er gjort og etter avtale med deg

Søk om økonomi- og gjeldsrådgivning

Søk om økonomi- og gjeldsrådgivning (PDF, 140KB)

Økonomikurs i hverdagsøkonomi og gjeldshåndtering

Hamar kommune tilbyr hver måned to ulike gratis økonomikurs for alle i Hamarregionen. Vi har både digitale kurs og kurs hvor du kan møte opp. Gå til nettside for økonomikurs.

Sjekkliste økonomi og gjeld

Hva kan du selv gjøre hvis du opplever at du er i ferd med eller har mistet kontrollen over egen økonomi? Hamar kommune har utarbeidet denne veilederen som skal være en hjelp på veien til igjen å ta styringen over egen økonomi.

Det første du må gjøre er å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter.

Benytt gjerne budsjettskjema og lag et realistisk budsjett:

  • alle inntekter og faste utgifter
  • hva har du igjen til mat, klær og betaling av gjeld?
  • et budsjett bør gå i null eller i pluss, det vil si at inntektene bør være like store eller litt større enn utgiftene

Du bør hver måned sette av penger på en egen konto til faste utgifter, også for utgifter som forfaller kvartalsvis eller halvårsvis. Eksempel på dette kan være kommunale avgifter og forsikringer. Videre bør du også sette av penger til uforutsette utgifter som kan komme til å dukke opp på en sparekonto/bufferkonto.

De fleste kreditorer tilbyr f.eks. månedlig betaling gjennom autogiro.

Logg deg inn på inkassoregistret.com

  • For å få en oversikt over egne inkassosaker logger du inn kostnadsfritt med egen BankID.
  • Da gir du inkassoregisteret tillatelse til å hente inn dine inkassosaker. Dette gjør de ved å ta kontakt med alle inkassoselskapene i landet og med gjeldsregisteret, dette må krysses av for.
  • Når det er gjort får du en oversikt over dine ubetalte inkassosaker, hva du skylder totalt, og ikke minst betalingsinformasjonen slik at du enkelt kan betale ut dine saker.
  • Vurder om kravene stemmer 
    -kontakt kreditor hvis noe ikke stemmer.

Når du har skaffet deg en foreløpig oversikt, kan du ta kontakt med NAVs økonmi- og gjeldsrådgivningstelefon i NAV for råd og veiledning.

Det er viktig å ta tak i økonomiske problemer så raskt som mulig. NAVs Økonomi og gjeldsrådgivningstelefon kan gi deg råd og veiledning om hva du kan gjøre med dine økonomiske vansker. Rådgiverne driver ikke saksbehandling, men gir deg enkle råd om hva du selv kan gjøre for å løse opp i situasjonen. Dersom du trenger mer hjelp med dine økonomiske problemer, forteller rådgiverne deg hvor du kan henvende deg.

Du kan være anonym som innringer hvis du ønsker det. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Bruker du mobiltelefon og har kontantkort vil rådgiverne tilby å ringe deg tilbake.

For mer informasjon kan du se NAV sine nettsider.

Når inntekten endres fra et år til det neste bør du sjekke om skattetrekket er riktig. Du kan logge deg inn på Skatteetatens nettside for å sjekke dette.

Påleggs- eller utleggstrekk kan trekkes fra din inntekt, jf. dekningsloven.

De som kan legge inn trekk er:

  • NAV – Innkreving (krever inn bidragsgjeld, feilutbetalte trygdeytelser etc.)

  • Statens Innkrevingssentral (krever inn bøter, erstatningskrav, årsavgift på bil, NRK-lisens, studielån etc.)
  • Skatteetaten (krever inn ubetalt skatt, moms, parkeringsbøter etc.)
  • Namsmann/Namsfogd (krever inn inkassokrav).

Hvis du har fått ilagt trekk i din inntekt er det viktig at du setter opp et budsjett over dine inntekter og boutgifter (legge inn vedlegg 1, budsjettskjema).

En oversikt over gjeldene livsoppholdssatser og satser for samvær finner du hos Statens innkrevningssentral. Du skal, jf. Dekningsloven, ha penger til nødvendig livsopphold (både for deg selv og personer du har forsørgeransvar for) og rimelige boutgifter.

Hvis det du får utbetalt, fratrukket boutgifter, er lavere enn de gjeldende livsoppholdssatsene kan du søke om å få redusert/stoppet trekket.

Det er viktig at du legger ved dokumentasjon på inntekter, boutgifter samt eventuelt forsørgeransvar eller samvær med barn og andre nødvendige livsoppholdsutgifter (behov for bil, økte utgifter til medisin, behandling etc.).

  • For å søke om endring av trekk fra Namsfogden kan du logge deg inn med bank-id på politiet.no.
  • For å søke om endring av trekk fra Skatteetaten kan du logge inn med bank-id på skatteetaten.no.
  • For å søke om endring av trekk fra Statens innkrevingssentral kan du logge inn med bank-id på sismo.no.
  • For å søke om endring av trekk fra NAV innkreving kan du logge inn med bank-id på altinn.no.

Hvis det søkes om stopp/reduksjon av bidragstrekk ilagt av NAV Innkreving er det viktig at det også søkes om endring av fastsettelse av bidrag. Dette gjøres ved at søknadsskjema NAV 54-00.08 (velg skjema for bidragsplikt) fylles ut. Har du flere barnekull, må det fylles ut et skjema for hvert kull. Skjema for tilleggsopplysninger NAV 54-00.15 må også fylles ut. Du finner skjemaene og mer informasjon på Nav sine nettsider. 

Nedenfor finner du navn og adresser til steder som kan ha bestemt at det skal være trekk i inntekten din:

  • NAV Innkreving, 9917 Kirkenes
  • Statens innkrevingssentral, Postboks 455, 8601 Mo i Rana
  • Skatteetaten, Postboks 9200- Grønland. 0134 Oslo
  • Namsfogden i Innlandet, Postboks 14, 2201 Kongsvinger

Eksempel på beregning av utleggstrekk for en enslig person:

Lønn etter skatt             22 100
-  Husleie                               8 000
-  Andre utgifter?                      0*
= Sum før beregning      14 100                                               

-  Livsopphold enslig         9 758
= Utleggstrekk                    4 342

Hvis utleggstrekket i eksempelet er høyere enn kr 4 342 kan det sendes en klage for å sette det ned..

*Andre fradrag enn husleie kan være utgifter til medisiner, nødvendige transportutgifter for å komme til jobb eller ekstra utgifter til utdanning

Eksempel på beregning av utleggstrekk par med ett barn:

Lønn etter skatt               35 000
+ Barnetrygd                       1 766
= Sum inntekter               36 766

- Husleie                              15 000
- Andre utgifter?                 3 000
= Sum før beregning      18 766

- Livsopphold par               17 634
- Livsopphold barn 0-5 år   3 332
= Utleggstrekk                    -2 200

I dette eksempelet er ikke inntekten høy nok til at det kan tas utleggstrekk.

Kredittkort koster mye om regningene ikke betales ved forfall. Du bør unngå bruk av kredittkort om du ikke har penger på konto slik at du kan betale ved forfall.

Om du velger deg en bank kan det gjøre det enklere å holde oversikt over dine kontoer og din økonomi.

Du bør ha følgende konti i nettbanken:

  • en lønnskonto/brukskonto til forbruk
  • en regningskonto til faste utgifter, jf. budsjett
  • en sparekonto/bufferkonto til sparing og uforutsette utgifter

Inntektene kommer inn på lønnskonto/brukskonto.

Sett opp budsjett slik at du vet hva du har i faste utgifter, se punkt 1 ovenfor. Overfør penger til faste utgifter fra lønnskontoen/brukskontoen til regningskontoen meden gang lønn/inntekter kommer inn, og legg gjerne inn automatisk overføring mellom disse kontoene. Pengene på utgiftskontoen skal kun brukes til å betale de faste utgiftene du har satt opp i ditt budsjett.

Overfør så en sum fra lønnskontoen/brukskontoen til din sparekonto/bufferkonto. Det er bedre å spare litt enn ingenting.

Det som er igjen på lønnskonto/brukskonto etter overføring til regningskontoen og sparekontoen kan du bruke til å betale løpende utgifter til mat, klær, busskort/bil mv.

  • Finn ut hva du kan betale nå og hver måned
    -hvis penger nå -forhandle om engangsoppgjør
    -hvis penger hver måned - nedbetalingsavtale
  • Hvis kreditorer ikke godtar - betal det du kan

Dersom du har boliglån kan det være aktuelt å søke om avdragsfrihet en periode for å bruke de pengene til å nedbetale usikret gjeld som kredittkortgjeld eller forbrukslån.

Du betaler da kun renter på boliglånet, mens beløpet du skulle betalt i avdrag på boliglånet går til å nedbetale kredittkortgjeld eller forbrukslån.

Om du aldri kan bli  ferdig med gjelda ved å betale ned det du kan bør du søke økonomi- og gjeldsrådgivning ved NAV for å vurdere gjeldsordning. Fyll ut Søknadsskjema økonomisk råd og veiledning eller gjeldsrådgivning (PDF, 147KB) 

Gratis rettshjelp hos studentdrevne retthjelpstiltak

Jussbuss, Tlf 228 40 290
Juridisk rådgivning for kvinner, Tlf 228 42 950